På en fjellhytte bodde Lars, en norsk mann som likte å utforske tradisjonell matlaging.

In a mountain hut lived Lars, a Norwegian man who liked to explore traditional cooking.

En solrik dag bestemte Lars seg for å prøve å lage tradisjonell norsk lefse.

One sunny day, Lars decided to try making traditional Norwegian lefse.

Han var veldig spent, men visste ikke hvordan han skulle begynne.

He was very excited but did not know how to begin.

Lars gikk inn på kjøkkenet og begynte å lese oppskriften nøye.

Lars went into the kitchen and began to read the recipe carefully.

Først trengte han mel.

First he needed flour.

Han fant en stor sekk med mel i skapet og begynte å helle det i en bolle.

He found a large sack of flour in the cupboard and began pouring it into a bowl.

Men uh-oh!

But uh-oh!

Melet sprutet ut av bollen og landet på gulvet.

The flour splashed out of the bowl and landed on the floor.

Lars lo og tenkte: "Dette kan bli morsomt!"

Lars laughed and thought: "This could be fun!"

Han fortsatte å lage deigen ved å tilsette litt sukker, smør og vann.

He continued to make the dough by adding some sugar, butter and water.

Lars begynte å blande ingrediensene med hendene.

Lars started mixing the ingredients with his hands.

Men deigen var myk og klissete og klistret seg til hendene hans.

But the dough was soft and sticky and stuck to his hands.

Lars lo igjen og sa til seg selv: "Dette blir nok en interessant opplevelse!"

Lars laughed again and said to himself: "This will be an interesting experience!"

Mens Lars prøvde å komme seg løs fra deigklumpen på hendene, tråkket han på mel som var falt på gulvet.

While Lars tried to free himself from the lump of dough on his hands, he stepped on flour that had fallen on the floor.

Nå var det mel både på hendene, ansiktet og gulvet.

Now there was flour on both hands, face and floor.

Lars så komisk ut, helt dekket av mel, men han ga ikke opp.

Lars looked comical, completely covered in flour, but he didn't give up.

Han rullet ut deigen på kjøkkenbenken og brukte en spesiell lefserulle for å lage lefsekaker.

He rolled out the dough on the kitchen counter and used a special lefsroller to make lefscakes.

Men deigen var så klissete at den satt fast på rullen og bare rev i stykker.

But the dough was so sticky that it stuck to the roller and just tore apart.

Lars ble mer frustrert nå, men han tok noen dype pust og klappet hendene i melet for å jobbe med deigen.

Lars was getting more frustrated now, but he took a few deep breaths and patted his hands in the flour to work with the dough.

Etter mange forsøk og mye latter, klarte Lars endelig å lage sin første lefse.

After many attempts and much laughter, Lars finally managed to make his first lefs.

Det var ikke perfekt, men han var veldig stolt av seg selv.

It wasn't perfect, but he was very proud of himself.

Han fortsatte å lage flere lefsekaker, og etter hvert ble de bedre og bedre.

He continued to make more love cakes, and gradually they got better and better.

På slutten av dagen hadde Lars et stort rot på kjøkkenet med mel spredt overalt.

At the end of the day, Lars had a big mess in the kitchen with flour scattered everywhere.

Men lefsebordet var dekket av ferdige lefser som luktet deilig.

But the lefse table was covered with ready-made lefse that smelled delicious.

Lars var fornøyd med resultatet, til tross for alt rotet.

Lars was happy with the result, despite all the mess.

Han inviterte resten av familien til å smake på lefsene, og de var alle imponert over Lars' innsats.

He invited the rest of the family to taste the lefs, and they were all impressed by Lars' efforts.

De elsket smaken av den tradisjonelle norske lefsen, og Lars var en stolt kokk.

They loved the taste of the traditional Norwegian lefse, and Lars was a proud cook.

På tross av rotet og de tegnene på kamp som var synlige både på Lars selv og rundt om på kjøkkenet, var opplevelsen av å mestre kunsten å lage tradisjonell norsk lefse verdt det.

Despite the mess and the signs of struggle that were visible both on Lars himself and around the kitchen, the experience of mastering the art of making traditional Norwegian lefse was worth it.

Lars hadde lært at selv om ting ikke alltid går som planlagt, kan de likevel ende opp med å bli noe vakkert.

Lars had learned that even if things don't always go as planned, they can still end up being something beautiful.

Så, med et smil om munnen og mel fortsatt i håret, feiret Lars og familien en herlig kveld fylt med deilig mat og mye latter.

So, with a smile on his face and flour still in his hair, Lars and his family celebrated a wonderful evening filled with delicious food and lots of laughter.

Slutten.

The end.