En gang i et fjordlandskap på Vestlandet, campet Lars og Ingrid like ved den vakre fjorden.

Once in a fjord landscape in Western Norway, Lars and Ingrid camped close to the beautiful fjord.

Idéen var å fange fisk til middag og nyte den friske sjøluften.

The idea was to catch fish for dinner and enjoy the fresh sea air.

Lars og Ingrid hadde prøvd hele dagen, men uansett hva de gjorde, ble det ingen fangst.

Lars and Ingrid had been trying all day, but no matter what they did, there was no catch.

Lars kastet snøret ut i vannet igjen og igjen, og Ingrid kikket spent på den lille korken som fløt på overflaten.

Lars threw the line into the water again and again, and Ingrid looked anxiously at the small cork floating on the surface.

Men fiskene virket sky og nektet å bite.

But the fish seemed shy and refused to bite.

Til slutt, akkurat da de to var på randen av desperasjon, begynte korken å bevege seg.

Finally, just as the two were on the brink of desperation, the cork began to move.

Lars rullet inn snøret i en fei og jublet da han oppdaget en bitteliten fisk hengende i kroken.

Lars reeled in the line in a sweep and cheered when he discovered a tiny fish hanging from the hook.

"Se, Ingrid, vi fikk middag!"

"Look, Ingrid, we got dinner!"

utbrøt han begeistret.

he exclaimed excitedly.

Ingrid klappet i hendene og var like glad.

Ingrid clapped her hands and was just as happy.

De kunne allerede smake de deilige smilene på leppene sine, for det hadde vært en lang og frustrerende dag.

They could already taste the delicious smiles on their lips, for it had been a long and frustrating day.

Oppmuntret, begynte de å drømme om katastrofen som nettopp hadde skjedd.

Emboldened, they began to dream of the disaster that had just occurred.

Men akkurat når de skulle til å hoppe av glede, skjedde det.

But just when they were about to jump for joy, it happened.

En måke svevde plutselig ned fra himmelen og plukket fisken rett ut av Lars' hånd.

A seagull suddenly swooped down from the sky and plucked the fish right out of Lars' hand.

Lars og Ingrid sto stumme og forferdet, mens måken fløy av gårde og lo av deres ulykke.

Lars and Ingrid stood dumbfounded and horrified, while the seagull flew away and laughed at their misfortune.

Sultne og skuffede så de på hverandre, men i stedet for å gi opp bestemte de seg for å ta kontroll over sin egen skjebne.

Hungry and disappointed, they looked at each other, but instead of giving up, they decided to take control of their own destiny.

De skjønte at de trengte en ny plan, en som skulle gi dem en skikkelig god fangst.

They realized they needed a new plan, one that would give them a really good catch.

Så, med nye ideer og et fast grep om snørene, prøvde de igjen og igjen.

So, with new ideas and a firm grip on the strings, they tried again and again.

Dette var deres sjanse til å bevise for både seg selv og måken at de var i stand til å erobre fjorden og fylle magene sine med deilig fisk.

This was their chance to prove to both themselves and the seagull that they were capable of conquering the fjord and filling their bellies with delicious fish.

Etter flere timer med hardt arbeid, klarte Lars og Ingrid endelig å fange flere fisker.

After several hours of hard work, Lars and Ingrid finally managed to catch more fish.

Stolte og glade, glemte de alt om måken og feiret deres seier sammen.

Proud and happy, they forgot all about the seagull and celebrated their victory together.

De nøt en fantastisk middag ved fjorden, smakte på friskheten av havet og lo hjertelig av det som hadde skjedd tidligere.

They enjoyed a wonderful dinner by the fjord, tasted the freshness of the sea and laughed heartily at what had happened earlier.

Historien om Lars og Ingrid og måken som stjal fisken deres endte ikke på en trist måte.

The story of Lars and Ingrid and the seagull that stole their fish did not end in a sad way.

Istedenfor vendte de motgangen til nye muligheter og beviste for seg selv at de kunne overvinne hindringer.

Instead, they turned adversity into new opportunities and proved to themselves that they could overcome obstacles.

Så, med magene fulle og hjertene glade, pakket de sammen og dro hjem, vel vitende om at de aldri ville falle for måkens lureri igjen.

So, bellies full and hearts happy, they packed up and headed home, knowing they would never fall for the gull's tricks again.

Og fra den dagen av, når de tenkte tilbake på fjorden og den lille fisken som ble stjålet, kom de alltid til å smile og bli minnet om deres utholdenhet og seier.

And from that day on, when they thought back to the fjord and the little fish that was stolen, they would always smile and be reminded of their perseverance and victory.