Lars og Ingrid var ute og nøt solen i Bergen.

Lars and Ingrid were out enjoying the sun in Bergen.

De ruslet langs den gamle og historiske Bryggen, hvor husene sto tett i fine farger.

They strolled along the old and historic Bryggen, where the houses stood close together in nice colours.

Plutselig hørte de en høy lyd.

Suddenly they heard a loud noise.

"Skvæææk!"

"Fuck it!"

En rampete måke hadde suset ned og rev hatten til Henrik rett av hodet hans.

A mischievous seagull had swooped down and ripped Henrik's hat right off his head.

Lars og Ingrid brøt ut i latter, mens Henrik sto der, forfjamset og sint.

Lars and Ingrid burst out laughing, while Henrik stood there, stunned and angry.

"Kom igjen, Henrik, løp etter den!"

"Come on, Henrik, run after it!"

ropte Lars og pekte på måken som fløy avgårde med hatten.

Lars shouted and pointed to the seagull that flew away with the hat.

Henrik, med håret i alle retninger og skjeggstubbene klumpete, begynte å jage etter måken.

Henrik, with his hair in all directions and his stubble stubble, began to chase after the seagull.

Måken lo seg nok ihjel inne i hodet sitt, men Henrik var fast bestemt på å få hatten sin tilbake.

The seagull probably laughed to death inside his head, but Henrik was determined to get his hat back.

Han tråkket i hastighet og vendte seg hit og dit for å fange inn flyvende fjærkledde.

He pedaled at speed, turning this way and that to catch the flying feathered.

Folkene rundt ble nysgjerrige og begynte å le av det rare synet.

The people around became curious and began to laugh at the strange sight.

Lars og Ingrid hikstet i latter og klappet i hendene mens de fulgte med på Henrik-og-måken-showet.

Lars and Ingrid hiccupped with laughter and clapped their hands as they watched the Henrik and the seagull show.

Måken fløy lavt og ga Henrik en god kamp.

The seagull flew low and gave Henrik a good fight.

Hatten gled opp og ned i vinden, og Henrik kavet rundt på bryggen.

The hat slid up and down in the wind, and Henrik paddled around on the pier.

Etter en stund av eventyret innså Henrik at han kanskje ikke kunne fange måken uten hjelp.

After a while of the adventure, Henrik realized that he might not be able to catch the seagull without help.

Han stirret på Lars og Ingrid med et bedende blikk.

He stared at Lars and Ingrid with a pleading look.

De ga hverandre et lurt smil, og Lars sprang mot en gruppe barn som satt og spiste iskrem.

They gave each other a sly smile, and Lars ran towards a group of children who were eating ice cream.

"Kan vi få hjelpen deres?

"Can we have your help?

En av våre venner jager etter en rampete måke," spurte Lars, pustende og pekte på Henrik som fikk håret til å flagre som en flaggstang.

One of our friends is chasing after a mischievous seagull," Lars asked, panting and pointing at Henrik who made his hair flutter like a flagpole.

Barna ble ivrige og rev seg løs fra iskremkoppen.

The children got excited and tore themselves away from the ice cream cup.

"Kom igjen, la oss fange den!"

"Come on, let's catch it!"

ropte den modigste av dem og ledet vei.

shouted the bravest of them, leading the way.

Sakte men sikkert begynte de å ta igjen måken.

Slowly but surely they started to catch up with the seagull.

Med hver skritt nærmet de seg, og Henrik fikk et gledelig smil om munnen.

With each step they got closer, and Henrik got a happy smile on his face.

Barna lo og jublet mens måken susede rundt og snudde seg i luften.

The children laughed and cheered as the seagull swooped around and turned in the air.

Til slutt hoppet den modigste av barna opp og klarte å gripe tak i hatten.

Finally the bravest of the children jumped up and managed to grab hold of the hat.

Han jublet høyt og alle rundt brøt ut i spontan applaus.

He cheered loudly and everyone around burst into spontaneous applause.

Henrik tok imot hatten sin med et lettet smil.

Henrik accepted his hat with a relieved smile.

Etterpå gikk de alle sammen tilbake til Bryggen, hvor de satte seg ned på en benk og lo av det gale eventyret som nettopp hadde skjedd.

Afterwards they all went back to Bryggen, where they sat down on a bench and laughed at the crazy adventure that had just happened.

Solen skinte og fargene på husene på Bryggen ble enda mer neonaktige.

The sun was shining and the colors of the houses on Bryggen became even more neon-like.

Til slutt sa Henrik til Lars og Ingrid: "Takk for hjelpen, og takk for at dere ble med på dette lille eventyret.

Finally, Henrik said to Lars and Ingrid: "Thank you for your help, and thank you for joining us on this little adventure.

Hvem skulle trodd at en rampete måke kunne lage så mye moro!"

Who would have thought that a mischievous seagull could make so much fun!"

Lars og Ingrid smilte bredt og ga Henrik en klem.

Lars and Ingrid smiled widely and gave Henrik a hug.

"Ingen problemer, vi er alltid klare for et eventyr i Bergen!"

"No problems, we are always ready for an adventure in Bergen!"

sa de alle sammen og lo nok en gang.

they all said, laughing once more.

Og dermed ble den solrike dagen på Bryggen enda litt mer spesiell.

And thus the sunny day at Bryggen became even more special.