Lars og Ingrid var fanget i Stavanger av en voldsom snøstorm.

Lars and Ingrid were trapped in Stavanger by a violent snowstorm.

Inne i den varme hytta kjedet de seg og lurte på hva de kunne finne på for å ha det gøy.

Inside the warm cabin, they were bored and wondering what they could do to have fun.

Plutselig slo det dem - de skulle bygge en snømann!

Suddenly it hit them - they were going to build a snowman!

De spratt opp fra sofaen og tok på seg varme klær.

They jumped up from the sofa and put on warm clothes.

Utenfor var vinden iskald og snøen virvlet rundt dem.

Outside, the wind was freezing and the snow swirled around them.

De fant et perfekt sted ved siden av hytta og begynte å lage den beste snømannen noensinne.

They found a perfect spot next to the cabin and started making the best snowman ever.

Lars hugget ut store klumper med snø mens Ingrid rullet dem til baller.

Lars carved out large clumps of snow while Ingrid rolled them into balls.

De bygget opp kroppen til snømannen, og Lars tok tak i en gammel gulrot fra kjøleskapet for å lage en nese.

They built the body of the snowman, and Lars grabbed an old carrot from the fridge to make a nose.

Ingrid gravde hull i snøkroppen til øynene og munnen.

Ingrid dug holes in the snow for her eyes and mouth.

Til slutt var det på tide å sette på hodet.

Finally, it was time to put on the head.

De klatret forsiktig på hver sin side av snømannen og løftet hodet høyt over skuldrene.

They carefully climbed on either side of the snowman and lifted their heads high above their shoulders.

De var nesten ferdige!

They were almost done!

Men plutselig kom et voldsomt vindkast og veltet snømannen.

But suddenly a violent gust of wind came and knocked the snowman over.

Hodet rullet nedover bakken og etterlot seg et spor av snø.

The head rolled down the hill, leaving a trail of snow.

Lars og Ingrid brast ut i latter.

Lars and Ingrid burst out laughing.

Olaf, som de kalte snømannen, hadde tatt på seg et liv av egne og virket som om han lo med dem.

Olaf, as they called the snowman, had taken on a life of his own and seemed to be laughing with them.

De fulgte etter Olaf mens han rullet nedover bakken.

They followed Olaf as he rolled down the hill.

Han rullet rundt trær og hoppet over snøhauger.

He rolled around trees and jumped over snow piles.

Lars og Ingrid hadde aldri hatt det så gøy i en snøstorm før.

Lars and Ingrid had never had so much fun in a snowstorm before.

Til slutt rullet Olaf så langt at de ikke klarte å se ham mer.

Finally, Olaf rolled so far that they couldn't see him anymore.

Men det gjorde ingenting.

But it did nothing.

Lars og Ingrid lo fremdeles og var så glade for den fine tiden de hadde hatt.

Lars and Ingrid were still laughing and were so happy about the good time they had had.

De gikk tilbake til hytta, fortsatt fulle av latter.

They walked back to the cabin, still full of laughter.

Snøstormen var fortsatt utenfor, men de hadde funnet en måte å glede seg og ha det gøy på.

The blizzard was still outside, but they had found a way to enjoy themselves and have fun.

De var fornøyde med å være sammen og visste at de alltid kunne bygge en ny snømann en annen dag.

They were content to be together and knew they could always build another snowman another day.

Så, på den kalde vinterdagen i Stavanger, fant Lars og Ingrid glede og vennskap i form av Olaf, snømannen som rullet nedover bakken.

Then, on the cold winter day in Stavanger, Lars and Ingrid found joy and friendship in the form of Olaf, the snowman rolling down the hill.