Det var en nydelig sommerdag i Norge.

It was a beautiful summer day in Norway.

Solen skinte på det tradisjonelle norske bryllupet.

The sun shone on the traditional Norwegian wedding.

Ole var glad for å være der, selv om han kjente på nervene.

Ole was happy to be there, even if he could feel his nerves.

Han hadde et viktig oppdrag, han skulle forsøke å fange brudens bukett.

He had an important mission, he was to try to catch the bride's bouquet.

Det var mange gjester samlet rundt bruden mens hun holdt buketten høyt.

There were many guests gathered around the bride as she held the bouquet high.

Alle jentene stirret spent på den fargerike buketten, i håp om å være den heldige som skulle få gifte seg neste.

All the girls stared excitedly at the colorful bouquet, hoping to be the lucky one to get married next.

Ole sto klar med armene strukket ut, klar til å gripe tak i buketten.

Ole stood ready with his arms outstretched, ready to grab the bouquet.

Men plutselig skjedde det noe uventet.

But suddenly something unexpected happened.

Ole mistet balansen sin og falt rett inn i den vakre bryllupskaken som sto på et bord like ved.

Ole lost his balance and fell straight into the beautiful wedding cake that was on a nearby table.

Kaken fløy gjennom luften og landet på gulvet, i tusen stykker.

The cake flew through the air and landed on the floor, in a thousand pieces.

Ole snublet ut av kakekaoset og ramlet rett opp i en serveringsvogn full av kaffe og te.

Ole stumbled out of the cake chaos and fell straight into a serving trolley full of coffee and tea.

Kopper veltet og innholdet sølte ut over hele gulvet.

Cups were knocked over and their contents spilled all over the floor.

Gjestene stirret sjokkert på Ole og den ødelagte kaken.

The guests stared in shock at Ole and the broken cake.

Bruden så fortvilet ut, men prøvde å smile.

The bride looked distressed but tried to smile.

Alle visste at dette var et uhell, men likevel var stemningen ødelagt.

Everyone knew this was an accident, but still the mood was ruined.

Ole kjente på skammen, men han visste at han måtte gjøre noe for å ordne opp.

Ole felt the shame, but he knew he had to do something to make things right.

Han løp ut av lokalet og kom tilbake med en ny bryllupskake.

He ran out of the venue and returned with a new wedding cake.

Han ba gjestene om unnskyldning og forklarte at det hele var et uhell.

He apologized to the guests and explained that it was all an accident.

Mens Ole sto der, klar til å levere den nye kaken, skjedde noe fantastisk.

While Ole stood there, ready to deliver the new cake, something wonderful happened.

Bruden tok tak i Ole's hånd og takket ham for å gjøre alt han kunne for å redde situasjonen.

The bride grabbed Ole's hand and thanked him for doing everything he could to save the situation.

Gjestene begynte å applaudere og smile igjen.

The guests began to applaud and smile again.

Ole følte lettelse og lykke strømme gjennom kroppen.

Ole felt relief and happiness flow through his body.

Bryllupet fortsatte og alle koste seg resten av kvelden.

The wedding continued and everyone enjoyed the rest of the evening.

Det var en fin avslutning på en ellers kaotisk start.

It was a nice ending to an otherwise chaotic start.

Ole hadde lært at selv om uhell skjer, er det viktig å prøve å ordne opp og vise at man bryr seg.

Ole had learned that even if accidents happen, it is important to try to sort things out and show that you care.

Og så, da bryllupsklokkene ringte og bruden og brudgommen sa "ja" til hverandre, visste Ole at hans lille uhell ikke lenger betydde noe i det store bildet av lykke og kjærlighet.

And then, when the wedding bells rang and the bride and groom said "I do" to each other, Ole knew that his little accident no longer meant anything in the big picture of happiness and love.