Regnet plasket ned over Bergen.

The rain poured down over Bergen.

Lars og Ingrid satt fast på Bryggen, uten en eneste paraply å skjule seg under.

Lars and Ingrid were stuck on Bryggen, without a single umbrella to hide under.

Himlen var mørkegrå, nesten sort.

The sky was dark gray, almost black.

Bølgene slo inn mot kaien, og de to vennene skjønte at de ikke kom seg hjem med det første.

The waves crashed against the dock, and the two friends realized that they wouldn't be able to get home anytime soon.

Begge stirret på regndråpene.

Both stared at the raindrops.

Himmelen gråt som om den ville drukne byen helt.

The sky cried as if it wanted to drown the city completely.

Det var en søndag, og dagen før hadde vært så solfylt.

It was a Sunday, and the day before had been so sunny.

Lars, med sitt krusete hår som sto ut i alle retninger, ristet på hodet.

Lars, with his messy hair sticking out in all directions, shook his head.

Ingrid, med sine blå øyne og blanke hår, sukket dypt.

Ingrid, with her blue eyes and shiny hair, sighed deeply.

Plutselig hørte de et jubel over regnets bråk.

Suddenly, they heard a cheer amidst the noise of the rain.

De snudde seg, og der sto Oskar.

They turned around, and there stood Oskar.

Han var stor og bred, med et smil som alltid lyste opp.

He was tall and broad, with a smile that always lit up.

Han var kjent for å være litt rar, men på en god måte.

He was known to be a bit strange, but in a good way.

Oskar holdt på en paraply.

Oskar held an umbrella.

Men det var ikke en vanlig paraply.

But it wasn't a normal umbrella.

Den var gigantisk.

It was gigantic.

Den var stor og fargerik, med striper i forskjellige farger.

It was big and colorful, with stripes of different colors.

Oskar vinket og ropte: "Trenger dere hjelp?

Oskar waved and shouted, "Do you need help?

Jeg har en stor paraply!

I have a big umbrella!"

" Han lo, og hans latter kunne høres over regnet.

He laughed, and his laughter could be heard over the rain.

Lars og Ingrid stirret på paraplyen.

Lars and Ingrid stared at the umbrella.

Så begynte de å le.

Then they started laughing.

De lo så mye at magene deres vondt.

They laughed so much that their stomachs hurt.

De lo av paraplyen, de lo av hvor våte de var, og de lo av det absurde i situasjonen.

They laughed at the umbrella, they laughed at how wet they were, and they laughed at the absurdity of the situation.

Glade, de løp mot Oskar.

Joyfully, they ran towards Oskar.

De klemte seg under paraplyen, alle sammen.

They squeezed under the umbrella, all together.

Selv med Oskar sin store størrelse, var det så vidt de klarte å få plass.

Even with Oskar's large size, they barely fit.

Resten av dagen, tilbrakte de tre under paraplyen.

For the rest of the day, the three of them spent time under the umbrella.

De løp gjennom Bergen, de kastet seg i vannpytter, og de lo.

They ran through Bergen, threw themselves into puddles, and laughed.

De lo hele dagen.

They laughed all day.

Regnet fortsatte å pøse ned, men de tre brydde seg ikke.

The rain continued to pour down, but they didn't care.

De var sammen, de var tørre og de var lykkelige.

They were together, they were dry, and they were happy.

Da dagen ble til kveld og regnet endelig stilnet, sa de farvel til hverandre.

As the day turned into evening and the rain finally stopped, they said goodbye to each other.

De var alle enige om at dette hadde vært deres beste regnfylte dag noen gang.

They all agreed that this had been their best rainy day ever.

Hva kan være bedre enn det?

What could be better than that?

En regnfull dag i Bergen, en gigantisk paraply og venner som lo sammen.

A rainy day in Bergen, a giant umbrella, and friends laughing together.

Dagen sluttet med der de startet, på Bryggen, med en forskjell: de var våte, men lykkelige.

The day ended where it started, on Bryggen, with one difference: they were wet, but happy.

Den dag i dag, når det begynner å regne i Bergen, ser du Lars, Ingrid, og Oskar.

To this day, when it starts raining in Bergen, you'll see Lars, Ingrid, and Oskar.

Og selvfølgelig, den gigantiske paraplyen.

And of course, the giant umbrella.

De løper rundt, leker og ler.

They run around, play, and laugh.

Og selv om himmelen gråter, er det ingen tristhet å finne.

And even though the sky is crying, there is no sadness to be found.

Bare lykke, lek og en gigantisk paraply.

Only happiness, playfulness, and a giant umbrella.