Ved foten av en grønnkledd fjellside i Norge lå en koselig, tradisjonell norsk hytte.

At the foot of a green-clad mountainside in Norway, there lay a cozy, traditional Norwegian cabin.

På terrassen satt en mann ved navn Ole, ikledd en rød og hvit julegenser - midt på sommeren.

On the terrace sat a man named Ole, dressed in a red and white Christmas sweater - in the middle of summer.

Himmelens blåhvit blanding gav et tydelig tegn på varmen i sommersola.

The blue-white mix of the sky was a clear sign of the warmth of the summer sun.

Likevel satt Ole der, iført julegenseren sin full av snømenn og reinsdyr.

Nonetheless, Ole sat there, wearing his Christmas sweater full of snowmen and reindeer.

Han likte genseren.

He liked the sweater.

Den var varm og komfortabel.

It was warm and comfortable.

En morgen, suget etter ferskt brød, førte Ole til den lille landsbybutikken et stykke ned i dalen.

One morning, craving fresh bread, Ole made his way to the small village store down the valley.

Med genseren på, fikk han mange morsomme blikk.

With the sweater on, he received many funny looks.

Barn i gatene pekte og lo.

Children in the streets pointed and laughed.

"Se, julenissen!

"Look, it's Santa Claus!"

" ropte de og hoppet rundt av glede.

they shouted and jumped with joy.

Ole kunne ikke unngå å le.

Ole couldn't help but laugh.

Han klappet dem på hodene og delte ut noen godbiter han hadde kjøpt.

He patted their heads and shared some treats he had bought.

Dager gikk, og ryktet om julenissen i landsbyen spredde seg som ild i tørt gress.

Days passed, and the rumor about Santa Claus in the village spread like wildfire.

Folk fra alle steder strømmet til for å se ‘julenissen’.

People from all places flocked to see 'Santa Claus'.

Ole ble kjent.

Ole became known.

Ikke som Ole, men som julenissen.

Not as Ole, but as Santa Claus.

Men Ole var ikke så glad i all oppmerksomheten.

But Ole wasn't so fond of all the attention.

Han elsket sin fred og ro.

He loved his peace and quiet.

Det var ikke lenge før presset av ryktene begynte å tyne på ham.

It wasn't long before the pressure of the rumors began to wear on him.

Men hva skulle han gjøre?

But what should he do?

En natt hadde Ole en idé.

One night, Ole had an idea.

Han bestemte seg for å møte landsbyboerne som 'julenissen'.

He decided to meet the villagers as 'Santa Claus'.

Han ville fortelle dem sannheten.

He would tell them the truth.

Neste dag stilte hele landsbyen opp for å se julenissen.

The next day, the whole village gathered to see Santa Claus.

Ole, iført sin kjære julegenser og et smil, møtte dem med et modig hjerte.

Ole, wearing his beloved Christmas sweater and a smile, met them with a brave heart.

Han forklarte at han ikke var julenissen, men bare en mann som elsket julegenseren sin.

He explained that he wasn't Santa Claus, but just a man who loved his Christmas sweater.

Det var stille i noen sekunder, før folk begynte å le.

It was quiet for a few seconds before people started laughing.

"Det visste vi jo, Ole!

"We knew that, Ole!"

" ropte noen.

some shouted.

Alle brøt ut i latter.

Everyone burst into laughter.

De hadde visst det hele tiden.

They had known all along.

De hadde bare ønsket å leke litt med Ole.

They just wanted to have a little fun with Ole.

Den dagen lærte Ole at selv om han likte roen, var det alltid folk rundt som ville glede seg over livet med ham.

That day, Ole learned that even though he enjoyed the peace, there were always people around who would enjoy life with him.

Fra da av, bar Ole julegenseren stolt, og landsbyboerne elsket ham mer for det.

From then on, Ole proudly wore the Christmas sweater, and the villagers loved him even more for it.

Hver sommer, ventet alle på 'julenissen'.

Every summer, everyone awaited 'Santa Claus'.

Og hver sommer, kom Ole, med sin røde julegenser og et hjerte fullt av glede.

And every summer, Ole came, with his red Christmas sweater and a heart full of joy.