Jon er i Oslo.

Jon is in Oslo.

Han er med Ingrid og Lars.

He is with Ingrid and Lars.

De er gode venner.

They are good friends.

Det er en kald dag.

It is a cold day.

Jon har på seg sin tykke jakke.

Jon is wearing his thick jacket.

I nærheten ser de en stor statue.

Nearby, they see a large statue.

Det er en reinsdyrstatue.

It is a reindeer statue.

Den ser gammel ut.

It looks old.

Det er kunst.

It is art.

Folk har tatt bilder ved siden av denne statuen i mange år.

For many years, people have taken pictures next to this statue.

Jon får en idé.

Jon gets an idea.

"Jeg skal sette meg på statuen", sier han.

"I'm going to sit on the statue," he says.

Ingrid og Lars ler.

Ingrid and Lars laugh.

"Er du sikker, Jon?

"Are you sure, Jon?"

" spør Ingrid.

Ingrid asks.

Men Jon er allerede på vei mot statuen.

But Jon is already on his way to the statue.

Han klatrer opp.

He climbs up.

Det er litt glatt, men han klarer det.

It's a bit slippery, but he manages it.

Lars jubler.

Lars cheers.

Ingrid har kameraet klart.

Ingrid has the camera ready.

Jon setter seg på reinsdyrstatuen.

Jon sits on the reindeer statue.

Han smiler mot kameraet.

He smiles at the camera.

Men da merker han noe.

But then he realizes something.

Statuen er veldig kald!

The statue is very cold!

Han prøver å ikke hoppe av.

He tries not to jump off.

Men han skjelver.

But he shivers.

Ingrid og Lars ser på Jon.

Ingrid and Lars look at Jon.

De prøver å holde seg fra å le.

They try not to laugh.

Det er vanskelig.

It's difficult.

Jon ser ubehagelig ut.

Jon looks uncomfortable.

Lars snakker først.

Lars speaks first.

"Er det kaldt, Jon?

"Is it cold, Jon?"

" Han ler litt.

He laughs a little.

Ingrid filmer med kameraet.

Ingrid films with the camera.

De kan ikke stoppe nå.

They can't stop now.

Jon prøver å late som om han ikke er kald.

Jon tries to pretend he's not cold.

Men han kan ikke lure Ingrid og Lars.

But he can't fool Ingrid and Lars.

De vet.

They know.

"Trodde du at voks kunne være varmt, Jon?

"Did you think wax could be warm, Jon?"

" spør Lars.

Lars asks.

Han ler igjen.

He laughs again.

Jon går av statuen.

Jon gets off the statue.

Han er fortsatt kald.

He is still cold.

Men han ler også.

But he also laughs.

"Jeg trodde det ikke var så kaldt.

"I didn't think it would be so cold."

"Ingrid og Lars ler.

Ingrid and Lars laugh.

"Du er morsom, Jon," sier Ingrid.

"You're funny, Jon," says Ingrid.

De går videre, stadig ler litt av Jon.

They continue on, still laughing at Jon.

Dagen i Oslo er kald.

The day in Oslo is cold.

Men det er en god dag.

But it is a good day.

Ingrid, Lars og Jon har det morsomt.

Ingrid, Lars, and Jon have fun.

De vil huske denne dagen.

They will remember this day.

En dag med vennskap og en kald reinsdyrstatue.

A day of friendship and a cold reindeer statue.

Så selv om Jon var kald, og selv om Ingrid og Lars ler, er det ingen konflikt.

So even though Jon was cold, and even though Ingrid and Lars laugh, there is no conflict.

Bare gode venner som har det gøy sammen.

Just good friends having fun together.

Historien ender her.

The story ends here.

Med vennskap og latter.

With friendship and laughter.

Med minner.

With memories.

Og kanskje, neste gang Jon ser en statue, vil han tenke seg om to ganger før han setter seg på den.

And maybe, next time Jon sees a statue, he will think twice before sitting on it.