En dag i Oslo var det helt stille.

One day in Oslo, it was completely quiet.

Bare noen få mennesker var ute og gikk på gaten.

Only a few people were out walking on the street.

Anders, Ingrid og Lars var også ute.

Anders, Ingrid, and Lars were also out.

De var gode venner, alltid sammen.

They were good friends, always together.

Men, de hadde et rart problem.

But they had a strange problem.

Anders kunne ikke si "ski" riktig.

Anders couldn't say "ski" correctly.

Han sa alltid "himmel" i stedet.

He always said "heaven" instead.

Ingen visste hvorfor.

No one knew why.

Kanskje det var bare Erik det var slik.

Maybe it was just how Anders was.

Ingrid og Lars prøvde å hjelpe ham.

Ingrid and Lars tried to help him.

De gikk til operaen.

They went to the opera.

Kanskje musikk ville hjelpe.

Maybe music would help.

Men, Anders sa fortsatt "himmel".

But Anders still said "heaven".

De gikk til Munch-museet.

They went to the Munch Museum.

Kanskje kunst ville hjelpe.

Maybe art would help.

Men, Anders sa fortsatt "himmel".

But Anders still said "heaven".

Ingrid sa, "Kanskje vi skal prøve noe annet.

Ingrid said, "Maybe we should try something else."

" De gikk til Holmenkollen, det store skiområdet.

They went to Holmenkollen, the big ski area.

De håpet at å se på ski kunne hjelpe Anders.

They hoped that watching people ski would help Anders.

De så på dyktige skiløpere.

They watched skilled skiers.

Men selv om Anders var glad i å se på, kunne han fortsatt ikke uttale ordet "ski".

But even though Anders enjoyed watching, he still couldn't pronounce the word "ski".

Han sa bare "himmel".

He just said "heaven".

Lars sa, "Kanskje han bare må prøve å stå på ski.

Lars said, "Maybe he just needs to try skiing.

Kanskje det vil hjelpe.

Maybe that will help."

"Så, de hjalp Anders med å få på seg ski.

So they helped Anders put on skis.

Han gikk, han falt, han prøvde igjen.

He walked, he fell, he tried again.

Til slutt kunne han stå på ski.

Eventually, he was able to ski.

Men når han skulle si "ski", kom "himmel" ut.

But when he tried to say "ski", "heaven" came out instead.

Men så kom det en ny ide.

But then a new idea came.

Lars tok Anders med til toppen av bakken.

Lars took Anders to the top of the hill.

"Nå," sa han til Anders, "Se på himmelen.

"Now," he said to Anders, "Look at the sky.

Ser du hvordan den blå himmelen møter den hvite bakken?

Do you see how the blue sky meets the white ground?

Det er ski.

That's skiing."

"Anders så opp.

Anders looked up.

Han så ned.

He looked down.

Han så på skiene sine.

He looked at his skis.

Og så sa han forsiktig, "Ski!

And then he said softly, "Ski!"

" Hans venner jublet.

His friends cheered.

Endelig hadde han klart å si ordet riktig.

He had finally managed to say the word correctly.

Og fra den dagen, sa han alltid "ski" i stedet for "himmel".

And from that day on, he always said "ski" instead of "heaven".

Og slik ble problemet løst.

And so, the problem was solved.

Vennene var glade.

The friends were happy.

Anders følte seg også glad.

Anders also felt happy.

Han kunne nå si ordet "ski" riktig.

He could now say the word "ski" correctly.

Siden den dagen, når de gikk ut for å stå på ski, sa Anders med glede, "La oss gå å stå på ski!

Since that day, when they went out to ski, Anders would joyfully say, "Let's go skiing!"

"Som du ser, med hjelp og tålmodighet kan noe som ser ut som et problem, bli en gledesspreder.

As you can see, with help and patience, something that seems like a problem can become a source of joy.

Og venner, de er der for å hjelpe, uansett hva problemet er.

And friends, they are there to help, no matter what the problem may be.