I hjertet av Bergen, kantet av fjell og sjø, ligger et elegant sted kjent som 'Sjøfrukt Paradis'.

In the heart of Bergen, bordered by mountains and sea, lies an elegant place known as 'Seafood Paradise'.

Her, under skinn av myk belysning, var det en kveld full av klirring fra fine bestikk og lav summing av høflig samtale.

Here, under the soft glow of lighting, there was an evening filled with the clinking of fine cutlery and the low hum of polite conversation.

Kjente dufter av fersk sjømat fløt gjennom luften mens gjestene nøt sine utsøkte retter.

Familiar scents of fresh seafood wafted through the air as the guests enjoyed their exquisite dishes.

Borte ved vinduet satt Lars.

Over by the window sat Lars.

Ved siden av ham, pyntet i en blå kjole som minnet om høye bølger, var hans kone, Ingrid.

Beside him, adorned in a blue dress reminiscent of crashing waves, was his wife, Ingrid.

Lars var ikke vant til slik finhet.

Lars was not accustomed to such elegance.

Han var en enkel mann med enkle smaker.

He was a simple man with simple tastes.

Mens de ventet på servitøren, skummet han gjennom menyen.

While they waited for the waiter, he skimmed through the menu.

Hver sjømatrett så fetere ut enn den neste for Lars.

Each seafood dish seemed more extravagant than the next for Lars.

Da han la øynene på prisetiketten, ble han bare mer forvirret.

When his eyes landed on the prices, he only became more confused.

"Lars, dette er en sjømatrestaurant.

"Lars, this is a seafood restaurant.

Du finner ikke pølsen din her," sa Ingrid med et lite smil.

You won't find your sausage here," Ingrid said with a slight smile.

Men Lars, en sta mann, ristet på hodet.

But Lars, a stubborn man, shook his head.

"Vi får se," svarte han.

"We'll see," he replied.

Snart kom servitøren, en ung mann med navneskiltet som leste 'Arvid'.

Soon, the waiter arrived, a young man with a name tag that read 'Arvid'.

Med en glatt velkomsthilsen spurte han, "Hva kan jeg få for dere?

With a smooth welcoming greeting, he asked, "What can I get for you?"

"Lars grep anledningen og sa "En pølse med ketchup og sennep, takk.

Lars seized the opportunity and said, "A sausage with ketchup and mustard, please."

" Arvid stirret med vidåpne øyne, mens Ingrid prøvde å skjule sin latter bak hånden.

Arvid stared with wide eyes, while Ingrid tried to conceal her laughter behind her hand.

"Beklager, sir," begynte Arvid, prøvde å ikke miste gliset, "men vi har ingen pølser på menyen.

"Sorry, sir," Arvid began, trying not to lose his grin, "but we don't have sausages on the menu.

Kan jeg foreslå vår spesialitet, kongekrabbe med hvitløkssmør?

May I suggest our specialty, king crab with garlic butter?"

"Lars tenkte i et øyeblikk før han svarte med et skjevt smil, "Kanskje du kunne fiske ut en pølse fra havet da?

Lars pondered for a moment before responding with a crooked smile, "Maybe you could fish out a sausage from the sea then?"

" Salen brøt ut i latter, selv den vanligvis alvorlige Arvid kunne ikke hjelpe, men le.

The room erupted in laughter, even the usually serious Arvid couldn't help but laugh.

Endelig ga Lars seg og valgte hummer i stedet.

Finally, Lars gave in and opted for lobster instead.

"Men sørg for at det smaker som pølse!

"But make sure it tastes like a sausage!"

" la han til, og alle lo enda mer.

he added, and everyone laughed even more.

Han skålte med hans Ingrid for en vellykket kveld, selv om det ikke var som han forventet.

He raised his glass with Ingrid, to a successful evening, even if it wasn't what he expected.

Den kvelden ble et søtt minne for alle.

That evening became a sweet memory for everyone.

Ingen var i tvil om at Lars var annerledes.

No one doubted that Lars was different.

Men han lærte dem alle at livet ikke alltid handler om finhet.

But he taught them all that life is not always about sophistication.

Noen ganger handler det også om å le sammen, om en pølse i en sjømatrestaurant.

Sometimes, it's also about laughing together, about a sausage in a seafood restaurant.