Langt nord i Norge, forbi store fjell og dype skoger, ligger Lofoten.

Far north in Norway, past large mountains and deep forests, lies Lofoten.

Her bor Olav, en mann i sin beste alder.

Here lives Olav, a man in his prime.

Olav holder til i et lite hus ved en frossen innsjø.

Olav resides in a small house by a frozen lake.

Han er forelsket i Ingrid, en sprudlende kvinne med et smil så varmt at det kan smelte is.

He is in love with Ingrid, a lively woman with a smile so warm it can melt ice.

Olav bestemmer seg en dag for å imponere Ingrid.

One day, Olav decides to impress Ingrid.

Han skal danse på isen.

He will dance on the ice.

Olav tar på seg fine klær og et langt, fargerikt skjerf.

Olav puts on his nice clothes and a long, colorful scarf.

Han venter på at Ingrid skal komme til innsjøen.

He waits for Ingrid to come to the lake.

Ingrid kommer velkledd, med en stor frakke og lue.

Ingrid arrives well-dressed, wearing a big coat and hat.

Olav begynner å skøyte.

Olav starts to skate.

Han er flink til å skøyte, og det ser veldig fint ut.

He is skilled at skating, and it looks very beautiful.

Ingrid blir imponert.

Ingrid is impressed.

Men så skjer det noe uventet.

But then something unexpected happens.

Olav glir på isen og blir snurret opp i skjerfet sitt.

Olav slips on the ice and gets tangled in his scarf.

Han faller på isen, fanget i sitt eget skjerf.

He falls onto the ice, caught in his own scarf.

Ingrid kan ikke annet enn å bryte ut i latter.

Ingrid can't help but burst out laughing.

Olav blir flau.

Olav is embarrassed.

Han prøver å komme seg ut av skjerfet sitt, men det går ikke.

He tries to free himself from his scarf, but he can't.

Ingrid hjelper ham til slutt.

Ingrid eventually helps him.

Olav blir enda mer ydmyket da Ingrid drar ham opp fra isen.

Olav feels even more humiliated when Ingrid pulls him up from the ice.

Ingrid slutter å le og ser på Olav.

Ingrid stops laughing and looks at Olav.

Hun gir ham et varmt smil.

She gives him a warm smile.

"Det var morsomt, Olav," sier hun.

"That was funny, Olav," she says.

"Men neste gang, la oss danse sammen.

"But next time, let's dance together.

På fast grunn.

On solid ground."

"Olavs ansikt lyser opp.

Olav's face lights up.

Han nikker, og begge to trasker tilbake mot landsbyen.

He nods, and they both walk back to the village.

Olav finner ut at han ikke trenger å imponere Ingrid ved å danse på isen.

Olav realizes that he doesn't need to impress Ingrid by dancing on the ice.

Ingrid likte ham fordi han var seg selv, selv når han falt og ble fanget i sitt eget skjerf.

Ingrid liked him because he was himself, even when he fell and got caught in his own scarf.

Og fra den dagen av, gikk de to ofte ut og danset sammen.

And from that day on, the two of them often went out and danced together.

Ikke på isen, men i gatene i Lofoten.

Not on the ice, but on the streets of Lofoten.

Og Olav visste at han aldri ville prøve å imponere noen på den måten igjen.

And Olav knew he would never try to impress anyone in that way again.

For det var nok å være seg selv.

For it was enough to be himself.