På en solskinnsdag i Bergen, stod Lars, Ole, og Ingrid ved foten av Ulriken, det høyeste av de syv fjellene i Bergen.

On a sunny day in Bergen, Lars, Ole, and Ingrid stood at the foot of Ulriken, the highest of the seven mountains in Bergen.

Lars og Ole, to eventyrsøkende venner, var bestemte på å bestige fjellet.

Lars and Ole, two adventure-seeking friends, were determined to climb the mountain.

Ingrid, venninne av de to, var ikke så ivrig, men hun ønsket dem lykke til med et smil.

Ingrid, their friend, was not as eager, but she wished them good luck with a smile.

"Hei, se på oss når vi kommer ned", ropte Lars gledestrålende til Ingrid.

"Hey, watch us when we come down," Lars joyfully shouted to Ingrid.

"Hold blikket fast på oss".

"Keep your eyes on us."

Ingrid nikket og lo mens de to vennene begynte turen oppover fjellet.

Ingrid nodded and laughed as the two friends began their journey up the mountain.

Fuglene kvitret, og Bergen med sine røde og hvite hus lå stille og vakker i bakgrunnen.

The birds chirped, and Bergen with its red and white houses lay still and beautiful in the background.

Ingrid satt ved fjellets fot med en kjølig bris i håret.

Ingrid sat at the base of the mountain with a cool breeze in her hair.

Hun fulgte Lars og Ole med blikket, og rett som det var brøt hun ut i latter.

She watched Lars and Ole, and every now and then she burst into laughter.

Oppe langs fjellsiden var Ole og Lars i ferd med å lage litt av en forestilling.

Up along the mountainside, Ole and Lars were putting on quite a show.

Først gikk Lars på en flat stein som viste seg å ikke være så flat allikevel.

First, Lars stepped on a flat stone that turned out to not be so flat after all.

Han fløy i været med beina først, og landet trygt i noen busker.

He flew into the air with his feet first and landed safely in some bushes.

Lars rullet ut av buskene med et komisk uttrykk mens han ristet av seg blader og små kvister.

Lars rolled out of the bushes with a comical expression as he shook off leaves and small twigs.

Dette fikk Ole til å le høylytt, men karma slo tilbake med det samme.

This made Ole laugh out loud, but karma struck right away.

Han bommet neste skritt, og ruset over en liten bakke, overraskende raskt, og endte opp med å trille ned mot foten av fjellet som en ufrivillig snøball.

He missed the next step and rushed over a small hill, surprisingly fast, and ended up rolling down towards the foot of the mountain like an involuntary snowball.

"Der rullet du fort ned, Ole!

"You rolled down fast there, Ole!"

" ropte Lars høyt, mens han lo så han ristet.

shouted Lars loudly, while he laughed so much he shook.

Ingrid, som hadde fulgt det hele fra bakken, hadde knekt sammen i latter.

Ingrid, who had been watching it all from the ground, collapsed in laughter.

Hun kunne ikke tro hvor klønete de to vennene kunne være.

She couldn't believe how clumsy the two friends could be.

Men hun visste, dette var bare begynnelsen på deres morsomme fjelltur.

But she knew, this was just the beginning of their funny mountain trip.

Turen fortsatte, med flere uventede øyeblikk.

The journey continued with more unexpected moments.

Når de nærmet seg toppen, møtte de på en flokk med sauer.

As they approached the top, they encountered a flock of sheep.

Lars og Ole, etter å ha gjenerobret balansen, prøvde å navigere gjennom flokken.

Lars and Ole, after regaining their balance, tried to navigate through the flock.

Men plutselig begynte en av sauene å løpe og guttene, i sin forbløffelse, begynte å løpe i motsatt retning.

But suddenly, one of the sheep started running, and in their astonishment, the boys started running in the opposite direction.

Dette førte naturligvis til flere fall og snublinger, som ble møtt med Ingrids ukontrollerte latter fra bakken.

This naturally led to more falls and stumbles, met with Ingrid's uncontrollable laughter from the ground.

Etter flere timer oppover, og nedover, fjellet, bestemte guttene seg for å gi opp.

After several hours up and down the mountain, the boys decided to give up.

De rullet, snublet og lo seg vei tilbake til Ingrid.

They rolled, stumbled, and laughed their way back to Ingrid.

"Dere prøvde i det minste," sa Ingrid, fremdeles fnisende.

"At least you tried," said Ingrid, still giggling.

"Neste gang tar vi Fløibanen istedenfor!

"Next time, we'll take the Fløibanen instead!"

"Lars og Ole, trette men glade, nikket enig.

Lars and Ole, tired but happy, nodded in agreement.

Humøret ble ikke forringet og resten av dagen ble brukt på å le og mimre om deres uforglemmelige fjelltur.

Their spirits were not dampened, and the rest of the day was spent laughing and reminiscing about their unforgettable mountain trip.

Selv om de ikke nådde toppen, hadde de skapt en dag full av latter og gøy.

Even though they didn't reach the top, they had created a day full of laughter and fun.

Og i enden, det er jo det som betyr noe.

And in the end, that's what matters.