Bjørn, Lars og Ingrid bor i Bergen. De er venner. En dag får de en besøkende. Han heter Tom og kommer fra England. Han har aldri hørt om "kos" før. Bjørn, Lars og Ingrid vil lære ham om det.

Bjørn, Lars, and Ingrid live in Bergen. They are friends. One day they receive a visitor. His name is Tom and he comes from England. He has never heard of "kos" before. Bjørn, Lars, and Ingrid want to teach him about it.

Deres leilighet er på Nordnes. Tom ser lukten av fisk fra fisketorget i nærheten. De bor nær havet. Båter passerer stadig. Bergen er en vennlig by. Hjemmet deres er varmt og koselig. De er glade for å motta Tom.

Their apartment is in Nordnes. Tom smells the fish from the fish market nearby. They live close to the sea. Boats pass by constantly. Bergen is a friendly city. Their home is warm and cozy. They are happy to welcome Tom.

"Velkommen til Bergen!", sier Bjørn. Han håndterer bagasjen til Tom.

"Welcome to Bergen!" says Bjørn. He handles Tom's luggage.

"Kan jeg få deg noe å drikke?", spør Ingrid. Hun er vertinnen. Hun går på kjøkkenet. Hun tar fram saft og vann.

"Can I get you something to drink?" asks Ingrid. She is the hostess. She goes to the kitchen. She brings out juice and water.

Lars sitter i sofaen. Han ser på TV. Han ler. "Vi skal lære deg om kos", sier han.

Lars sits on the sofa. He watches TV. He laughs. "We will teach you about 'kos'," he says.

"Kos?", spør Tom. Han ser forvirret ut.

"'Kos'?" asks Tom. He looks confused.

Bjørn ser på Lars og Ingrid. "Hvordan forklarer vi 'kos'?", spør han.

Bjørn looks at Lars and Ingrid. "How do we explain 'kos'?" he asks.

Ingrid tenker. "Kos ... det er når du føler deg godt. Det er varmt. Det er kjærlighet. Det er vennskap. Det er hyggelig", sier hun.

Ingrid thinks. "'Kos'... it's when you feel good. It's warm. It's love. It's friendship. It's pleasant," she says.

"Som å drikke kakao foran peisen", legger Lars til.

"Like drinking cocoa by the fireplace," Lars adds.

"Dette er kos", sier Bjørn. Han peker på dem alle. "Venner, sammen, i et varmt hjem, i Bergen".

"This is 'kos'," says Bjørn. He points at all of them. "Friends, together, in a warm home, in Bergen."

"Så kos er å føle seg bra?", spør Tom.

"So 'kos' is to feel good?" asks Tom.

"Ja", sier Ingrid. "Og mer også. Det er det å være sammen, å dele gode stunder, å la livet gå litt saktere. Kos er når du glemmer dine bekymringer og bare nyter øyeblikket".

"Yes," says Ingrid. "And more as well. It's about being together, sharing good moments, letting life slow down a bit. 'Kos' is when you forget your worries and just enjoy the moment."

Tom smiler. Han ser forstående ut nå. De fortsetter å prate om kos. Tom får kjenne på kos. De ser på TV. De spiser god mat. De deler historier. De ler. De har en god tid.

Tom smiles. He looks understanding now. They continue talking about 'kos.' Tom gets to feel 'kos.' They watch TV. They eat good food. They share stories. They laugh. They have a good time.

Etter hvert forstår Tom hva "kos" er. Han føler seg hjemme med Bjørn, Lars og Ingrid. Han glemmer tiden. Han nyter hvert øyeblikk. Han smiler og ler mer. Han føler seg oppvarmet. Han føler seg elsket. Han føler seg komfortabel og lykkelig.

Eventually, Tom understands what 'kos' is. He feels at home with Bjørn, Lars, and Ingrid. He loses track of time. He enjoys every moment. He smiles and laughs more. He feels warmed. He feels loved. He feels comfortable and happy.

Dette er kos. Han har lært det i Bergen. Han vil huske det for alltid. Et koselig minne. En koselig tid.

This is 'kos.' He learned it in Bergen. He will remember it forever. A cozy memory. A cozy time.

Bergen lærte ham ikke bare om "kos". Bergen ga ham "kos". Og vennene han møtte der ga ham mer enn bare "kos". De ga ham varme minner. Minner som vil vare livet ut.

Bergen didn't just teach him about 'kos.' Bergen gave him 'kos.' And the friends he met there gave him more than just 'kos.' They gave him warm memories. Memories that will last a lifetime.

Tom reiser hjem. Han sier farvel. Han takker for den gode tiden. Han gir Bjørn, Lars og Ingrid en stor klem. Han smiler. Han føler seg bra. Han har lært om "kos". Han har kjent "kos". Han vil ta "kos" med seg.

Tom leaves. He says goodbye. He thanks them for the good time. He gives Bjørn, Lars, and Ingrid a big hug. He smiles. He feels good. He learned about 'kos.' He felt 'kos.' He will take 'kos' with him.

"Dette har vært koselig", sier Tom.

"This has been cozy," says Tom.

Bjørn, Lars og Ingrid smiler. "Ja, det har vært kos", sier de.

Bjørn, Lars, and Ingrid smile. "Yes, it has been kos," they say.

De vinker farvel til Tom. De står ved døren. De ser på ham forsvinne. De smiler. "Kos", sier de. "Det er dette". Og de vet at Tom vet det nå også. De er glade for sin venn. Og de er glade for "kos".

They wave goodbye to Tom. They stand at the door. They watch him disappear. They smile. "Kos," they say. "This is it." And they know that Tom knows it now too. They are happy for their friend. And they are happy for 'kos.'

Bergen har lært Tom om "kos". Og det har lært dem om vennskap. Dette er historien om "kos". En enkel, men vakker historie. En historie om livet. En historie om kjærlighet. En historie om vennskap. En historie om Bergen. En historie om "kos".

Bergen taught Tom about 'kos.' And it taught them about friendship. This is the story of 'kos.' A simple, yet beautiful story. A story about life. A story about love. A story about friendship. A story about Bergen. A story about 'kos.'