Lars og Ingrid var venner.

Lars and Ingrid were friends.

De bodde i Bergen.

They lived in Bergen.

De møtte en venn, Maria.

They met a friend, Maria.

Maria var fra Portugal.

Maria was from Portugal.

Maria forsto ikke "koselig".

Maria didn't understand "koselig".

Lars og Ingrid ville lære henne det.

Lars and Ingrid wanted to teach her.

En kald dag satt de i Lars sin stue.

On a cold day, they sat in Lars' living room.

Utenfor snødde det.

It was snowing outside.

Inne var det varmt.

Inside was warm.

De satt i sofaen.

They sat on the sofa.

De hadde på seg varme klær.

They wore warm clothes.

De drakk varm kakao.

They drank hot cocoa.

De snakket og lo.

They talked and laughed.

"Dette er koselig," sa Lars.

"This is koselig," said Lars.

Maria skjønte ikke ordet.

Maria didn't understand the word.

Ingrid tok en lampe.

Ingrid took a lamp.

Lampen var liten.

The lamp was small.

Den lyste svakt.

It glowed softly.

"Dette er koselig," sa Ingrid.

"This is koselig," said Ingrid.

Maria så på lampen.

Maria looked at the lamp.

Hun så ikke hvordan den var "koselig".

She couldn't see how it was "koselig".

Neste dag tok de bussen til Fløyen.

The next day they took the bus to Fløyen.

Det snødde fortsatt.

It was still snowing.

De hadde på seg varme klær.

They wore warm clothes.

De så ut av vinduet.

They looked out the window.

Alt var hvitt og rolig.

Everything was white and quiet.

"Dette er koselig," sa Lars.

"This is koselig," said Lars.

Maria nikket, men hun skjønte fremdeles ikke.

Maria nodded, but still didn't understand.

På Fløyen var det en hytte.

On Fløyen there was a cabin.

Hytten var liten og søt.

The cabin was small and cute.

Det var flammer i peisen.

There were flames in the fireplace.

De satt foran den.

They sat in front of it.

De drakk kaffe og spiste vafler.

They drank coffee and ate waffles.

"Dette er koselig," sa Ingrid.

"This is koselig," said Ingrid.

Denne gangen, Maria så seg rundt.

This time, Maria looked around.

Hun følde varmen fra peisen.

She felt the warmth from the fireplace.

Hun smakte på kaffen.

She tasted the coffee.

Hun hørte vennenes stemmer.

She heard her friends' voices.

Hun så på deres smil.

She saw their smiles.

Maria ble rolig.

Maria became calm.

Hun følte seg varm.

She felt warm.

Hun følte seg trygg.

She felt safe.

Hun følte seg hjemme.

She felt at home.

Et smil kom frem på hennes ansikt.

A smile appeared on her face.

"Nå skjønner jeg," sa hun.

"Now I understand," she said.

"Dette er 'koselig'.

"This is 'koselig'."

" Lars og Ingrid hadde lykkes.

Lars and Ingrid had succeeded.

Maria forsto "koselig" nå.

Maria understood "koselig" now.

De begynte å smile.

They began to smile.

Det var et godt øyeblikk.

It was a good moment.

Det var ikke bare et øyeblikk.

It wasn't just a moment.

Det var også et "koselig" øyeblikk.

It was also a "koselig" moment.

Den dagen lærte Lars og Ingrid styrken i kulturen sin.

That day, Lars and Ingrid taught the strength of their culture.

Hvordan det lille ordet "koselig" fikk Maria til å føle seg varm og trygg.

How the little word "koselig" made Maria feel warm and safe.

Hvordan deres norske måte å leve på kunne påvirke noen som kom fra et annet land.

How their Norwegian way of life could influence someone from another country.

For Maria hadde Norge blitt et litt mer "koselig" sted å bo.

For Maria, Norway had become a bit more "koselig" place to live.

Historien endte ikke her.

The story didn't end here.

Det var mange "koselige" ting igjen å oppleve.

There were many "koselige" things left to experience.

Men for nå, de var lykkelige.

But for now, they were happy.

De hadde trukket et portrett av "koselig".

They had drawn a portrait of "koselig".

Og i dette bildet, som reflekterte deres vennskap og kjærlighet, så de alle sammen til høsten, til "koselige" tider som skulle komme.

And in this picture, reflecting their friendship and love, they all looked forward to autumn, to "koselige" times to come.

Norge ble litt mer forståelig, litt mer nært og definitivt litt mer koselig for Maria.

Norway became a little more understandable, a little closer, and definitely a little more "koselig" for Maria.