Historien starter i en tidlig morgen i Bergen.

The story starts on an early morning in Bergen.

Solen skinner over de høye fjordene.

The sun is shining over the high fjords.

Vakre bygninger strekker seg langs havnen.

Beautiful buildings line the harbor.

Mange folk er ute for å nyte dagen.

Many people are out to enjoy the day.

Blant dem er det tre gode venner: Lars, Ingrid, og Henrik.

Among them are three good friends: Lars, Ingrid, and Henrik.

Lars er en munter mann med brede skuldre, alltid smilende.

Lars is a cheerful man with broad shoulders, always smiling.

Ingrid er en høy, intelligent kvinne som alltid har et godt svar.

Ingrid is a tall, intelligent woman who always has a good answer.

Og Henrik er vennlig og drømmende, alltid i beundring av naturens skjønnhet.

And Henrik is friendly and dreamy, always in awe of the beauty of nature.

På denne dagen bestemmer de seg for å ta en tur rundt havnen.

On this day, they decide to take a walk around the harbor.

Havluften fyller lungene deres, og de ler og spøker sammen.

The sea air fills their lungs, and they laugh and joke together.

Da Henrik kikker opp på fjellene rundt byen, går han rett inn i en lysstolpe.

When Henrik looks up at the mountains around the city, he walks straight into a lamppost.

Han faller bakover med et høyt rop.

He falls backwards with a loud cry.

"Ingrid!

"Ingrid!

Lars!

Lars!

Hjelp!

Help!"

" roper Henrik mens han holder hodet.

Henrik shouts while holding his head.

Lars og Ingrid løper for å hjelpe Henrik.

Lars and Ingrid rush to help Henrik.

De ser at han er i smerte og begynner å bekymre seg.

They see he is in pain and start to worry.

Ingrid løper for å finne hjelp, mens Lars blir hos Henrik.

Ingrid runs to find help, while Lars stays with Henrik.

Etter en stund kommer Ingrid tilbake med en sykepleier.

After a while, Ingrid returns with a nurse.

Sykepleieren tar en titt på Henrik og bandasjerer hodet hans.

The nurse checks on Henrik and bandages his head.

"Henrik, du er heldig.

"Henrik, you're lucky.

Det ser ikke ut som du har en hjernerystelse, men du skal ta det rolig de neste dagene," sier hun.

It doesn't seem like you have a concussion, but you should take it easy for the next few days," she says.

Tidene går, og Henrik blir bedre.

Time passes, and Henrik gets better.

Men han er stadig svak og trenger hjelp fra venner.

But he is still weak and needs help from his friends.

Lars og Ingrid er alltid der for ham.

Lars and Ingrid are always there for him.

De lager suppe til ham, og leser bøker for ham.

They make soup for him and read books to him.

De ler om det dumme Henrik gjorde, og hvordan det førte dem sammen.

They laugh about the silly thing Henrik did and how it brought them together.

Gjennom denne opplevelsen blir vennskapet deres sterkere.

Through this experience, their friendship becomes stronger.

De innser hvor viktig det er å ha hverandre, og lover å alltid være der for hverandre, i gode og dårlige dager.

They realize how important it is to have each other and promise to always be there for each other, in good and bad times.

Til slutt ser de tilbake på denne dagen ikke bare som en dag Henrik gikk inn i en stolpe, men som en dag hvor deres vennskap ble sementert.

In the end, they look back on this day not just as the day Henrik walked into a lamppost, but as a day when their friendship was cemented.