Første dagen av det nye året.

The first day of the new year.

Solen titter frem i Oslo, lysene fra morgensolen bryter gjennom de høye trærne i Slottsparken.

The sun is peeking out in Oslo, the lights from the morning sun breaking through the tall trees in Slottsparken.

I den kalde vinterluften ser vi tre venner på skøytebanen - Lars, Ingrid og Gunnar.

In the cold winter air, we see three friends on the ice rink - Lars, Ingrid, and Gunnar.

Ingrid og Lars er allerede i full gang på isen.

Ingrid and Lars are already in full swing on the ice.

De glir lettkledd over isflaten, spøker og ler.

They glide effortlessly across the ice, joking and laughing.

De har gått på skøyter siden småbarns alder, så det er lett for dem.

They have been skating since they were young children, so it comes easy to them.

Men i bakgrunnen er det en som ikke finner det hele morsomt.

But in the background, there is one who doesn't find it all that fun.

Det er Gunnar.

That's Gunnar.

Gunnar har aldri prøvd skøyter før.

Gunnar has never tried skating before.

Han står alene på kanten av skøytebanen, ser på sine venner, vaklende usikkelig med sine nye hvite skøyter på føttene.

He stands alone at the edge of the rink, watching his friends, wobbling uncertainly with his new white skates on his feet.

"Kom, Gunnar!

"Come on, Gunnar!

Det er gøy!

It's fun!"

" roper Ingrid og vinker til ham med et stort smil.

shouts Ingrid, waving to him with a big smile.

Med mot samlet i brystet, trer Gunnar forsiktig ut på isen.

With courage gathered in his chest, Gunnar cautiously steps out onto the ice.

Han sklir, vingler og faller nesten med det samme.

He slides, wobbles, and almost falls right away.

Han prøver på nytt, sklir og faller igjen.

He tries again, slides and falls once more.

Han får seg noen meters mellomrom på skøyter før han faller igjen.

He manages to skate a few meters before falling again.

Men hver gang reiser han seg opp, fast bestemt.

But every time, he gets back up, determined.

Lars og Ingrid ler høyt av vennen sin.

Lars and Ingrid laugh out loud at their friend.

De kan ikke tro hvor morsomt det er å se Gunnar prøve å finne balansen på skøyter.

They can't believe how funny it is to see Gunnar trying to find his balance on skates.

Men det lar dem også tenke på deres første gang.

But it also reminds them of their first time.

"Akkurat sånn var jeg også første gang!

"That's exactly how I was the first time too!"

" sier Lars, stadig leende.

says Lars, still smiling.

De ser på Gunnar som fortsetter å falle, reise seg igjen og prøve igjen.

They watch Gunnar continue to fall, get back up, and try again.

Lars og Ingrid er imponerte over vennens utholdenhet.

Lars and Ingrid are impressed by their friend's perseverance.

Til slutt, etter mye øving, ser de noe utrolig.

Finally, after much practice, they see something incredible.

Gunnar, endelig, sklir feilfritt et godt stykke på isen.

Gunnar, finally, glides flawlessly a good distance on the ice.

Gunnar selv kan ikke tro det, han er sjokkert og ser seg rundt i vantro.

Gunnar himself can't believe it, he is shocked and looks around in disbelief.

Dagene går, og Gunnar blir stadig bedre.

Days go by, and Gunnar keeps getting better.

Han faller mindre, skøyter lenger.

He falls less, skates farther.

Han gleder seg over de små triumfene, sine venners støtte og ler av egne feil.

He rejoices in the small triumphs, the support of his friends, and laughs at his own mistakes.

Selv isen føles ikke lenger så forrædersk og skremmende.

Even the ice no longer feels as treacherous and terrifying.

Og slik, i kulden og sollyset, med latter og fall, med mot og glede, lærer Gunnar å skøyte.

And so, in the cold and sunlight, with laughter and falls, with courage and joy, Gunnar learns to skate.

En morsom, vanskelig, men tilfredsstillende prosess.

A fun, challenging, but ultimately satisfying process.

Slik var den første gangen Gunnar gikk på skøyter, i vakre Oslo, med hans to gode venner, Ingrid og Lars, lerende og jublende ved hans side.

That was Gunnar's first time skating, in beautiful Oslo, with his two good friends, Ingrid and Lars, laughing and cheering by his side.