Lars og Ingrid bor i Oslo.

Lars and Ingrid live in Oslo.

De venter en spesiell gjest.

They are expecting a special guest.

Gjesten heter Mr. Harrison.

The guest's name is Mr. Harrison.

Han kommer fra England.

He's coming from England.

Dagen er kald.

The day is cold.

Snøen faller.

The snow falls.

Lars ser ut vinduet.

Lars looks out the window.

Mr. Harrison kommer snart," sier han.

"Mr. Harrison will be here soon," he says.

Ingrid nikker.

Ingrid nods.

Hun smiler og sier, "Vi må vise ham 'koselig'."

She smiles and says, "We must show him 'koselig'."

Lars blir forvirret.

Lars is confused.

"Hvordan forklarer vi 'koselig' til en engelskmann?" spør han.

"How do we explain 'koselig' to an Englishman?" he asks.

Ingrid smiler lurt.

Ingrid smiles cunningly.

Hun har en idé.

She has an idea.

Mr. Harrison ankommer.

Mr. Harrison arrives.

Han er stor og vennlig.

He's big and friendly.

Men han ser kald ut.

But he looks cold.

Ingrid takker for at han kommer.

Ingrid thanks him for coming.

Lars henter kofferten hans.

Lars gets his suitcase.

Ingrid inviterer ham til å sitte ved peisen.

Ingrid invites him to sit by the fireplace.

Varmen fra peisen fyller rommet.

The warmth from the fireplace fills the room.

Ingrid serverer varm sjokolade.

Ingrid serves hot chocolate.

Mr. Harrison smiler.

Mr. Harrison smiles.

Han ser glad og varm ut.

He looks happy and warm.

Ingrid sier, "Dette er koselig."

Ingrid says, "This is 'koselig'."

Mr. Harrison blir forvirret.

Mr. Harrison is confused.

Han har ikke hørt ordet før.

He hasn't heard the word before.

"Koselig?" spør han.

"Koselig?" he asks.

Lars prøver å forklare.

Lars tries to explain.

Lars sier, "Det er vanskelig å forklare 'koselig'. Det er en følelse."

Lars says, "It's hard to explain 'koselig.' It's a feeling."

Ingrid nikker.

Ingrid nods.

Hun peker på det varme teppet.

She points to the warm blanket.

Hun peker på den knitrende peisen.

She points to the crackling fireplace.

Hun peker på de hjerteformede vaflene de skal spise.

She points to the heart-shaped waffles they are going to eat.

"Dette er 'koselig'," sier hun. "Vennlig samvær. God mat. Varme."

"This is 'koselig'," she says. "Friendly company. Good food. Warmth."

Mr. Harrison forstår.

Mr. Harrison understands.

Han smiler bredere.

He smiles wider.

Han sier, "Jeg tror jeg liker 'koselig'."

He says, "I think I like 'koselig'."

Hele kvelden ler de, deler historier og spiser hjerteformede vafler.

Throughout the evening, they laugh, share stories, and eat heart-shaped waffles.

Rommet er fylt med varme og lykke.

The room is filled with warmth and happiness.

Dette er koselig.

This is 'koselig'.

Dette er hva Lars og Ingrid ville vise Mr. Harrison.

This is what Lars and Ingrid wanted to show Mr. Harrison.

Når det er tid for Mr. Harrison å sove, takker han Lars og Ingrid.

When it's time for Mr. Harrison to sleep, he thanks Lars and Ingrid.

"Takk," sier han. "Jeg har lært noe nytt i dag. Koselig - jeg vil glemme det."

"Thank you," he says. "I learned something new today. 'Koselig' - I won't forget it."

Så, det er slik Lars og Ingrid forklarte 'koselig' til deres engelske venn.

So, that's how Lars and Ingrid explained 'koselig' to their English friend.

De viste ham.

They showed him.

De lot ham føle det.

They let him feel it.

Og Mr. Harrison forsto.

And Mr. Harrison understood.

Han opplevde den norske følelsen av 'koselig'.

He experienced the Norwegian feeling of 'koselig'.

Når han dro tilbake til England, tok han med seg 'koselig'.

When he went back to England, he brought 'koselig' with him.

Han ønsket å dele den med familien sin.

He wanted to share it with his family.

For Lars og Ingrid, var det den beste måten å forklare 'koselig' på.

For Lars and Ingrid, it was the best way to explain 'koselig'.

For i Norge, er 'koselig' noe du viser, ikke bare noe du sier.

In Norway, 'koselig' is something you show, not just something you say.

Og hver gang de hører ordet "koselig", vil de tenke på deres venn, Mr. Harrison, og den kalde, snøfylte dagen de delte med ham.

And every time they hear the word "koselig", they will think of their friend, Mr. Harrison, and the cold, snowy day they shared with him.

Og de vil le og si, "Ja, det var virkelig koselig."

And they will laugh and say, "Yes, that was truly 'koselig'."