Solstikkene tegnet lange skygger på plassen ved Bryggen i Bergen. I midten satt to fargerike personer, Ingrid og Magnus, begge med ordbøker i hendene.

The sunbeams cast long shadows on the square by Bryggen in Bergen. In the middle sat two colorful figures, Ingrid and Magnus, both holding dictionaries in their hands.

Ingrid, med brunfargede støvler og blått skjerf, var utlending. Hun hadde kommet fra England for å lære seg norsk. Magnus, kledd i en grønn parkas, var læreren henne - med eld i øye og en uendelig tålmodighet.

Ingrid, wearing brown boots and a blue scarf, was a foreigner. She had come from England to learn Norwegian. Magnus, dressed in a green parka, was her teacher - with fire in his eyes and endless patience.

"Ingrid, først og fremst...solstikk," Magnus pekte mot himmelen. Ingrid gjentok ordet, men klarte ikke å få lydene riktig.

"Ingrid, first of all...solstikk," Magnus pointed towards the sky. Ingrid repeated the word, but couldn't get the sounds quite right.

"Ikke bekymre deg, Ingrid." Magnus pekte deretter til et bilde i boken. "Hva om vi prøver 'hytte'?"

"Don't worry, Ingrid," Magnus then pointed to a picture in the book. "How about we try 'hytte'?"

Ingrid uttalte ordet nesten perfekt. Da var det Magnus sin tur til å forundre seg. Han klappet henne lett på skulderen og begge lo.

Ingrid pronounced the word almost perfectly. It was then Magnus's turn to be amazed. He lightly patted her shoulder and they both laughed.

Dagene ble til uker, og Ingrid kjempet mot de trange lydene i det norske språket. Magnus lærte henne om Bergen, om fiskehandlerne ved Bryggen, om Fantoft Stave Kirke, om Griegs villa på Troldhaugen, men den største kampen var mot de norske ordene.

Days turned into weeks, and Ingrid struggled with the narrow sounds of the Norwegian language. Magnus taught her about Bergen, about the fishmongers at Bryggen, about Fantoft Stave Church, about Grieg's villa at Troldhaugen, but the biggest challenge was the Norwegian words.

Motvillig forsøkte Ingrid å si ordet 'skjære'. Hennes tunge famlet med lydene, men ordspråket kom ut mer som 'kjære'. Magnus holdt seg for ikke å tulle mens Ingrid rødmet.

Reluctantly, Ingrid attempted to say the word 'skjære'. Her tongue fumbled with the sounds, but the word came out more like 'kjære'. Magnus held back from teasing while Ingrid blushed.

Så en dag skjedde det. De satt i kafeen ved den berømte Pepperkakebyen, og Ingrid sa ordet 'pepperkakebyen' med perfekt uttale. Magnus så på henne med brede øyne og klappet høyt.

Then one day it happened. They were sitting in the cafe at the famous Gingerbread City, and Ingrid pronounced the word 'gingerbread city' perfectly. Magnus looked at her with wide eyes and clapped loudly.

"Ingrid! Du gjorde det!" gratulerte Magnus. Ingrid brant rødt som en pepperkake, men hun smilte strålende.

"Ingrid! You did it!" congratulated Magnus. Ingrid blushed as red as a gingerbread, but she smiled brightly.

Historiens tid kom til en slutt, men suksessen med det vanskelige, norske språket ble hengende i luften mellom St. Mary's Church og Bryggen. Ingrid, nyslått norsk-talende, og Magnus, lykkelig lærer, delte deres triumf over en norsk språkklasse i Bergen - byen mellom syv fjell.

The time of the story came to an end, but the success with the difficult Norwegian language lingered in the air between St. Mary's Church and Bryggen. Ingrid, newly proficient in Norwegian, and Magnus, a happy teacher, shared their triumph over a Norwegian language class in Bergen - the city between seven mountains.