Flåms vakre fjell omringet den lille stasjonen.

The beautiful mountains of Flåm surrounded the small station.

Lars, Ingrid og Sofia stod og ventet på Flåmsbanen.

Lars, Ingrid, and Sofia stood waiting for the Flåm Railway.

De hadde gledet seg lenge til denne turen.

They had been looking forward to this trip for a long time.

Solen skinte, og alle var spente.

The sun was shining, and everyone was excited.

Lars holdt billettene.

Lars held the tickets.

"Ser dere fram til turen?"

"Are you looking forward to the trip?"

spurte han.

he asked.

Ingrid nikket ivrig.

Ingrid nodded eagerly.

"Ja, jeg har hørt det er fantastisk utsikt!"

"Yes, I've heard the view is fantastic!"

sa hun.

she said.

Sofia smilte stort.

Sofia smiled broadly.

"Toget er her!"

"The train is here!"

ropte hun.

she shouted.

De gikk ombord og fant setene sine.

They boarded and found their seats.

Toget begynte å kjøre langsomt ut av stasjonen.

The train began to slowly depart from the station.

De så de vakre fjordene og majestetiske fjellene.

They saw the beautiful fjords and majestic mountains.

Ingrid tok bilder, mens Lars pekte ut forskjellige steder.

Ingrid took pictures while Lars pointed out various places.

Sofia kikket ut av vinduet med store øyne.

Sofia gazed out the window with wide eyes.

En stund senere, stoppet toget ved et høyt fossefall.

A while later, the train stopped at a tall waterfall.

Alle gikk ut for å ta bilder.

Everyone got out to take pictures.

Vannet fosset ned med stor kraft.

The water cascaded down with great force.

"Se, det er Kjosfossen!"

"Look, that's Kjosfossen!"

sa Lars.

said Lars.

Sofia klappet i hendene og løp for å komme nærmere.

Sofia clapped her hands and ran to get closer.

Tilbake på toget fortsatte de turen opp i fjellene.

Back on the train, they continued their journey up into the mountains.

Toget klatret høyere og høyere.

The train climbed higher and higher.

Landskapet skiftet fra grønne daler til snøkledde topper.

The landscape shifted from green valleys to snow-covered peaks.

Det var som å reise gjennom et postkort.

It was like traveling through a postcard.

"Dette er magisk," sa Ingrid drømmende.

"This is magical," said Ingrid dreamily.

Plutselig kom det en kraftig lyd fra toget.

Suddenly, a loud noise came from the train.

Toget stoppet midt på broen.

The train stopped in the middle of a bridge.

"Hva skjer?"

"What’s happening?"

spurte Sofia bekymret.

asked Sofia worriedly.

Lars så mot føreren.

Lars looked towards the conductor.

"Vi må finne ut hva som har skjedd," sa han.

"We need to find out what's going on," he said.

Føreren kom og forklarte at det var en teknisk feil.

The conductor came and explained that there was a technical problem.

"Vi må vente litt," sa han.

"We have to wait a bit," he said.

Tiden gikk sakte.

Time passed slowly.

Ingrid prøvde å berolige Sofia.

Ingrid tried to calm Sofia.

"Vi kan synge en sang," foreslo hun.

"We can sing a song," she suggested.

De begynte å synge en kjent barnesang, og det hjalp litt.

They started to sing a familiar children's song, and it helped a little.

Etter en stund hørte de at toget startet igjen.

After a while, they heard the train start again.

Alle pustet lettet ut.

Everyone breathed a sigh of relief.

De nådde endelig toppen av fjellet.

They finally reached the top of the mountain.

Utsikten var fantastisk.

The view was fantastic.

De kunne se langt utover fjordene og fjellene.

They could see far out over the fjords and mountains.

"Det var verdt ventetiden," sa Lars.

"It was worth the wait," said Lars.

På vei ned igjen, pratet de om den spennende dagen.

On the way down, they talked about the exciting day.

Sofia sovnet i setet sitt, sliten men fornøyd.

Sofia fell asleep in her seat, tired but happy.

Da de kom tilbake til Flåm, var det allerede kveld.

When they returned to Flåm, it was already evening.

Solen var i ferd med å gå ned, og lyset fra fjordene var vakkert.

The sun was about to set, and the light from the fjords was beautiful.

"Ingen dag er som denne," sa Ingrid da de gikk av toget.

"No day is like this one," said Ingrid as they got off the train.

Lars lo.

Lars laughed.

"Nei, dette vil vi huske lenge," sa han.

"No, we will remember this for a long time," he said.

De gikk sammen, glade og fornøyde, gjennom den lille stasjonen.

They walked together, happy and content, through the small station.

Hjem til nye eventyr og minner.

Home to new adventures and memories.