Erik og Ingrid sto ved kanten av Geirangerfjorden.

Erik and Ingrid stood at the edge of the Geirangerfjord.

Solen skinte ned på vannet, som glitret som diamanter.

The sun shone down on the water, which glittered like diamonds.

De var på ferie, og Ingrid hadde tatt med seg kamera for å ta bilder av den vakre naturen.

They were on vacation, and Ingrid had brought her camera to take pictures of the beautiful scenery.

Erik bar en liten ryggsekk med mat og vann.

Erik carried a small backpack with food and water.

"Se her, Erik!"

"Look here, Erik!"

ropte Ingrid og pekte på noe i vannet.

shouted Ingrid, pointing at something in the water.

Erik kom nærmere og så en gammel boks som lå halvveis i mudderet.

Erik came closer and saw an old box lying half-buried in the mud.

Den var av tre og hadde mønstre som lignet Viking-symboler.

It was made of wood and had patterns resembling Viking symbols.

"Vi må få den opp," sa Erik begeistret.

"We have to get it out," said Erik excitedly.

De dro boksen opp fra vannet og satte seg for å se nærmere på den.

They pulled the box from the water and sat down to examine it more closely.

Ingrid åpnet forsiktig boksen.

Ingrid carefully opened the box.

Inni lå et gammelt papir og en liten metallplate.

Inside lay an old piece of paper and a small metal plate.

På papiret var det skrevet med runer.

The paper was inscribed with runes.

"Hva betyr dette?"

"What does this mean?"

spurte Ingrid.

asked Ingrid.

Hun kunne ikke lese runer, men hun visste Erik kunne litt.

She couldn't read runes, but she knew Erik knew a bit.

Erik studerte runene.

Erik studied the runes.

"Dette er en melding fra en gammel Viking," sa han.

"This is a message from an old Viking," he said.

"Det står noe om en skjult by under vannet."

"It mentions a hidden city beneath the water."

De begge kikket på metallplaten.

They both looked at the metal plate.

Den lyste plutselig opp og viste et kart.

It suddenly lit up and showed a map.

Kartet pekte mot et sted midt i fjorden.

The map pointed to a spot in the middle of the fjord.

Hjertene deres banket fortere.

Their hearts beat faster.

"Vi må finne denne byen," sa Ingrid.

"We have to find this city," said Ingrid.

Erik nikket enig.

Erik nodded in agreement.

De tok båten sin og rodde ut til det stedet kartet viste.

They took their boat and rowed out to the spot indicated by the map.

Under båten så de en stor steindør.

Under the boat, they saw a large stone door.

Erik tok på seg dykkermaske og hoppet i vannet.

Erik put on a diving mask and jumped into the water.

Han fant en mekanisme som åpnet døren.

He found a mechanism that opened the door.

Ingrid fulgte etter.

Ingrid followed.

Bak døren oppdaget de en tunnel som førte dem ned til en futuristisk by.

Behind the door, they discovered a tunnel leading them down to a futuristic city.

Byen var opplyst og full av avanserte strukturer.

The city was lit up and full of advanced structures.

Alt var under vann, men de kunne puste normalt.

Everything was underwater, but they could breathe normally.

Det virket som om tiden hadde stoppet der.

It seemed as if time had stopped there.

En stemme hørtes plutselig.

A voice suddenly echoed.

"Velkommen, reisende.

"Welcome, travelers.

Du har funnet arven til våre forfedre," sa stemmen på et gammelt språk.

You have found the legacy of our ancestors," said the voice in an ancient language.

Erik og Ingrid så seg rundt.

Erik and Ingrid looked around.

De forsto at de hadde funnet noe stort.

They realized they had found something significant.

Gamle Viking-etterlatenskaper blandet med futuristisk teknologi.

Ancient Viking relics mixed with futuristic technology.

Stemmen fortsatte, "bruk dette stedet til å lære og beskytte vår historie."

The voice continued, "use this place to learn and protect our history."

Ingrid tok frem kameraet og begynte å ta bilder.

Ingrid took out her camera and started taking pictures.

De visste at de måtte dele funnet med verden, men også beskytte hemmeligheten.

They knew they had to share this discovery with the world, but also protect the secret.

De visste at reisen deres nettopp hadde begynt, men de følte seg klare for eventyret som lå foran dem.

They knew their journey had just begun, but they felt ready for the adventure ahead.

Da de forlot byen, lukket døren seg bak dem.

As they left the city, the door closed behind them.

De følte seg forandret av opplevelsen.

They felt changed by the experience.

På vei tilbake til land, visste de at de hadde funnet mer enn bare en by; de hadde funnet en ny del av seg selv.

On the way back to shore, they knew they had found more than just a city; they had discovered a new part of themselves.

Geirangerfjorden skulle aldri være det samme for dem igjen.

The Geirangerfjord would never be the same for them again.

De hadde løst byens gåte og følte seg som de nye vokterne av fortiden.

They had solved the city's mystery and felt like the new guardians of the past.

Erinringen om den mystiske byen under vann ville for alltid være en del av deres historie.

The memory of the mysterious underwater city would forever be a part of their story.