Signe sto på toppen av en liten bakke og så ut over Geirangerfjorden.

Signe stood on top of a small hill, looking out over the Geirangerfjord.

Solen strålte, og luften var fylt med duften av villblomster.

The sun was shining, and the air was filled with the scent of wildflowers.

Små, fargerike hus spredde seg langs fjorden, og lyden av fosser spilte en rolig melodi i bakgrunnen.

Small, colorful houses were scattered along the fjord, and the sound of waterfalls played a calming melody in the background.

Denne sommeren skulle familien samles for å feire et stort jubileum.

This summer, the family was gathering to celebrate a significant anniversary.

Signe var både spent og nervøs.

Signe was both excited and nervous.

Hun skulle møte sin bror Arne for første gang på mange år.

She would meet her brother Arne for the first time in many years.

Arne bar på en gammel nag, og Signe visste at det ikke ville bli lett.

Arne held an old grudge, and Signe knew it wouldn't be easy.

Da tiden nærmet seg for festmiddagen, samlet familien seg ved et langbord ved fjorden.

As the time for the celebratory dinner approached, the family gathered around a long table by the fjord.

Signe tok et dypt åndedrag og bestemte seg for å ta et første skritt.

Signe took a deep breath and decided to take the first step.

Hun gikk bort til Arne som sto med ryggen til, stirrende ut over vannet.

She walked over to Arne, who was standing with his back turned, staring out over the water.

"Arne, kan jeg snakke med deg?"

"Arne, can I talk to you?"

spurte hun forsiktig.

she asked cautiously.

Arne snudde seg sakte, øynene hans mørke med følelser.

Arne turned slowly, his eyes dark with emotions.

"Hva vil du, Signe?"

"What do you want, Signe?"

svarte han kaldt.

he replied coldly.

"Jeg vil snakke om det som skjedde mellom oss," sa Signe, hjertet hennes dunkende hardt.

"I want to talk about what happened between us," Signe said, her heart pounding hard.

"Jeg vil at vi skal forstå hverandre og gå videre."

"I want us to understand each other and move on."

Arne så skeptisk ut, men nikket til slutt.

Arne looked skeptical but finally nodded.

"Greit, la oss snakke."

"Alright, let's talk."

De gikk bort fra familien og satte seg på en stor stein ved vannkanten.

They walked away from the family and sat down on a large rock by the water's edge.

Signe begynte å forklare seg, fortalt om sin sårhet og lengsel etter å rette opp forholdet.

Signe began to explain herself, speaking of her hurt and longing to mend their relationship.

Arne lyttet, men øynene viste fortsatt tvil.

Arne listened, but his eyes still showed doubt.

"Du forsto ikke hvor mye det såret meg den gangen," sa han endelig.

"You didn't understand how much it hurt me back then," he finally said.

"Jeg følte meg sviktet."

"I felt betrayed."

Signe kjente en klump i halsen, men hun holdt motet oppe.

Signe felt a lump in her throat, but she kept her courage.

"Jeg er så lei meg, Arne.

"I'm so sorry, Arne.

Jeg ønsker bare at vi kan begynne på nytt."

I just want us to start anew."

De snakket lenge, stemmene deres motvillig høyere og mer følelsesladet.

They talked for a long time, their voices reluctantly louder and more emotional.

Andre familiemedlemmer begynte å legge merke til det og nærmet seg forsiktig.

Other family members began to notice and cautiously approached.

De dannet en beskyttende ring rundt Signe og Arne, og deres støtte ga Signe styrken hun trengte.

They formed a protective circle around Signe and Arne, and their support gave Signe the strength she needed.

Etter en stund begynte Arne å mykne.

After a while, Arne started to soften.

Han så på søsteren med nye øyne.

He looked at his sister with new eyes.

"Kanskje vi begge har gjort feil," sa han, stemmen mykere nå.

"Maybe we both made mistakes," he said, his voice gentler now.

Signe nikket, tårene glitrende i øynene.

Signe nodded, tears shimmering in her eyes.

"La oss starte på nytt," sa hun.

"Let's start over," she said.

Arne strakte ut hånden, og Signe tok den med et lettelsens sukk.

Arne reached out his hand, and Signe took it with a sigh of relief.

Et øyeblikk senere, omfavnet de hverandre.

A moment later, they embraced.

Familien, som hadde sett på, brøt ut i applaus.

The watching family burst into applause.

Solen fortsatte å skinne over fjorden, og alle følte det som om en ny begynnelse var på vei.

The sun continued to shine over the fjord, and everyone felt as if a new beginning was on the horizon.

Signe følte seg lettet og glad.

Signe felt relieved and happy.

Hun hadde konfrontert fortiden, og nå kunne hun se fremover.

She had confronted the past, and now she could look forward.

Familien hennes sto samlet igjen, og hun hadde lært verdien av åpenhet og familiebånd.

Her family was united again, and she had learned the value of openness and family bonds.

Sommernatten kom sakte til en ende, men dette var bare begynnelsen på en ny reise for Signe og Arne.

As the summer night slowly came to an end, this was only the beginning of a new journey for Signe and Arne.

Sammen kunne de nå bygge en sterkere fremtid.

Together, they could now build a stronger future.