Solen skinte sterkt over det brosteinsbelagte torget i Bergen.

The sun shone brightly over the cobblestone market square in Bergen.

Astrid gikk langs de fargerike bodene, omfavnet av duften av fersk sjømat og sommerbær.

Astrid walked along the colorful stalls, enveloped by the scent of fresh seafood and summer berries.

Lydene av markedets liv fyllte luften.

The sounds of the market's bustle filled the air.

Astrid var på jakt.

Astrid was on a mission.

Hun mimret om barndommens somre, når hun og hennes mor besøkte dette markedet.

She reminisced about the summers of her childhood when she and her mother would visit this market.

De kjøpte alltid de beste bærene og den ferskeste fisken.

They always bought the best berries and the freshest fish.

Astrids mor laget en spesiell rett, en deilig sommersalat med bær og fisk.

Astrid's mother made a special dish, a delicious summer salad with berries and fish.

Nå, mange år etter morens død, ønsket Astrid å gjenoppleve denne tradisjonen.

Now, many years after her mother's death, Astrid wanted to relive this tradition.

Hun visste hva hun trengte. Bringebær og blåbær, samt fjellørret.

She knew what she needed: raspberries and blueberries, as well as mountain trout.

Hun begynte med å lete etter bærene.

She began by looking for the berries.

Ved den første boden hun kom til, var bringebærene nesten borte.

At the first stall she came to, the raspberries were nearly gone.

"Hvor mye er igjen?" spurte hun.

"How many are left?" she asked.

"Vi har bare én kurv igjen," sa selgeren.

"We only have one basket left," said the vendor.

Astrid så en annen kunde som også så på bærene.

Astrid saw another customer also eyeing the berries.

Hun måtte handle raskt.

She had to act quickly.

"Jeg kjøper dem," sa Astrid brått, og betalte for de siste bringebærene.

"I'll buy them," Astrid said abruptly, paying for the last raspberries.

Lettelsen spredte seg gjennom henne.

Relief spread through her.

Hun hadde halvparten av det hun trengte.

She had half of what she needed.

Neste stopp var fiskeboden.

The next stop was the fish stall.

Fishmongeren smilte varmt.

The fishmonger smiled warmly.

"Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?"

"What can I help you with today?"

"Jeg ser etter fjellørret," sa Astrid.

"I'm looking for mountain trout," Astrid said.

Fishmongeren ristet på hodet.

The fishmonger shook his head.

"Beklager, vi er utsolgt.

"Sorry, we're sold out.

Men vi har torsk, den er også god."

But we have cod; it's also good."

Astrid nølte.

Astrid hesitated.

Kunne hun virkelig bruke torsk i stedet?

Could she really use cod instead?

Men så tenkte hun på morens tilpasningsevne og besluttsomhet.

But then she thought about her mother's adaptability and determination.

Hun bestemte seg.

She made up her mind.

"Greit, jeg tar torsken," svarte hun.

"Okay, I'll take the cod," she replied.

Med bærene og fisken i hånden, gikk Astrid hjemover.

With the berries and fish in hand, Astrid walked home.

Hun følte en dyp forbindelse til sin mor.

She felt a deep connection to her mother.

Hun visste at retten ville være perfekt.

She knew the dish would be perfect.

Senere, på kjøkkenet, tilberedte Astrid sommersalaten.

Later, in the kitchen, Astrid prepared the summer salad.

Duften av friske bær og fisk fylte rommet.

The scent of fresh berries and fish filled the room.

Smaken var fantastisk, og minnene om hennes mor kom strømmende tilbake.

The taste was amazing, and memories of her mother came flooding back.

Denne enkle handlingen, å gjenskape morens tradisjon, ga Astrid ro.

This simple act of recreating her mother's tradition gave Astrid peace.

Hun følte seg nærmere sin mor enn noen gang før.

She felt closer to her mother than ever before.

Hun visste nå at hun ville fortsette denne tradisjonen, år etter år.

She knew now that she would continue this tradition year after year.

Astrid smilte.

Astrid smiled.

Sommeren hadde aldri smakt så godt.

Summer had never tasted so good.