Sola skinte inn gjennom vinduene i klasserommet.

The sun shone through the windows of the classroom.

Det var en varm sommerdag, og alle elevene gledet seg til ferien.

It was a warm summer day, and all the students were looking forward to the vacation.

På tavlen stod det store bokstaver: "PRESENTASJONER I DAG."

On the blackboard, there were big letters: "PRESENTATIONS TODAY."

Blant de mange plakatene på veggene, fylt med vitenskapelige fakta og motivasjonsord, satt Eirik og stirret nervøst ned på føttene sine.

Among the many posters on the walls, filled with scientific facts and motivational words, sat Eirik nervously staring down at his feet.

Eirik hadde på seg to forskjellige sko.

Eirik was wearing two different shoes.

Den ene var rød, og den andre blå.

One was red, and the other was blue.

Han hadde ikke lagt merke til det før han satt på skolebussen.

He hadn't noticed it until he got on the school bus.

Han kjente hjertet dunke hardt.

He felt his heart pounding hard.

Hvordan kunne han gi en presentasjon når han så sånn ut?

How could he give a presentation looking like this?

"Elin," hvisket han og dro i armen til sin beste venn.

"Elin," he whispered, tugging at his best friend's arm.

Elin, som alltid visste hva han skulle si, smilte varmt til ham.

Elin, who always knew what to say, smiled warmly at him.

"Hva skjer?"

"What's up?"

"Se," sa Eirik og pekte ned.

"Look," said Eirik, pointing down.

Elin begynte å le, men stoppet raskt da hun så hvor bekymret Eirik var.

Elin began to laugh but quickly stopped when she saw how worried Eirik was.

"Ta det med ro, Eirik.

"Don't worry, Eirik.

Dette ordner vi," sa hun.

We'll sort this out," she said.

Eirik vurderte å gjemme seg bak pulten eller be læreren om å utsette presentasjonen.

Eirik considered hiding behind the desk or asking the teacher to postpone his presentation.

Men noe inni ham sa at han måtte møte situasjonen med mot.

But something inside him told him he needed to face the situation with courage.

Kanskje, hvis han gjorde narr av seg selv først, ville ingen andre gjøre det?

Maybe, if he made fun of himself first, no one else would.

Klassen summet av prat da læreren, fru Hansen, ba om stillhet.

The class buzzed with chatter when the teacher, Mrs. Hansen, asked for silence.

"Eirik, du er neste," sa hun.

"Eirik, you're next," she said.

Eirik reiste seg sakte, følte blikkene på seg.

Eirik stood up slowly, feeling the eyes on him.

Da han kom frem, stilte han seg bak kateteret så ingen kunne se føttene hans.

When he reached the front, he positioned himself behind the teacher’s desk so no one could see his feet.

"Heisann, alle sammen," begynte Eirik.

"Hello, everyone," Eirik began.

"Jeg vet dere alle lurer på hvorfor jeg står bak kateteret.

"I know you're all wondering why I'm standing behind the desk.

Vel, her er en liten hemmelighet."

Well, here's a little secret."

Han tok et skritt fram og viste skoene sine.

He stepped forward and showed his shoes.

Klassen brøt ut i latter, men ikke den slemme typen.

The class burst into laughter, but it wasn’t mean-spirited.

Det var en varm latter, og Eirik smilte.

It was warm laughter, and Eirik smiled.

"Ja, jeg tok visst feil sko i dag," fortsatte han med et glimt i øyet.

"Yes, I ended up wearing mismatched shoes today," he continued with a twinkle in his eye.

"Men la oss gå videre til presentasjonen min, som ikke handler om sko, men om stjernene."

"But let's get to my presentation, which is not about shoes, but about stars."

Han begynte å forklare sitt prosjekt.

He began explaining his project.

Med hvert ord vokste selvtilliten hans, og til slutt klappet hele klassen.

With each word, his confidence grew, and by the end, the whole class was clapping.

Da det var over, kom noen av klassekameratene bort og klappet ham på skulderen.

When it was over, some classmates came over and patted him on the shoulder.

"Bra jobba, Eirik!"

"Great job, Eirik!"

sa noen.

some said.

Og så kom hans store hemmelige forelskelse bort til ham.

And then his big secret crush came up to him.

"Det var morsomt og modig av deg," sa hun med et smil.

"That was funny and brave of you," she said with a smile.

Eirik kunne ikke tro det.

Eirik couldn't believe it.

Elin nikket til ham, og Eirik følte noe nytt inni seg.

Elin nodded at him, and Eirik felt something new inside him.

Selvtillit.

Confidence.

Utenfor skolen, under den strålende solen, visste Eirik at han kunne takle hva som helst.

Outside the school, under the brilliant sun, Eirik knew he could handle anything.

Sko av forskjellig farge eller ikke, han var klar for sommeren og alt den kunne by på.

Different colored shoes or not, he was ready for summer and everything it could offer.

Slik lærte Eirik at å eie sine feil og le av seg selv kan være veien til ekte selvsikkerhet og tilkobling med andre.

That's how Eirik learned that owning your mistakes and laughing at yourself can be the path to true confidence and connection with others.