Solen glødet over de gamle romerske ruinene.

The sun glowed over the ancient Roman ruins.

Steinsøylene kastet lange skygger, og luften var tørr med en duft av støv og historie.

The stone columns cast long shadows, and the air was dry with a scent of dust and history.

Sigrid sto ved kanten av en halvveis kollapset mur, øynene gnistrende av spenning.

Sigrid stood at the edge of a half-collapsed wall, her eyes sparkling with excitement.

Hun hadde hørt rykter om et skjult artefakt som lå et sted her – kanskje en statue eller en gammel inskripsjon – og hun var fast bestemt på å finne det.

She had heard rumors of a hidden artifact lying somewhere here – perhaps a statue or an ancient inscription – and she was determined to find it.

"Dette er stedet, Bjorn," sa hun, peker mot et mørkt hjørne lengre inne i ruinene.

"This is the place, Bjorn," she said, pointing toward a dark corner deeper inside the ruins.

Bjorn, en erfaren medisiner med et alvorlig uttrykk, så på henne og nikket.

Bjorn, an experienced medic with a serious expression, looked at her and nodded.

"Vær forsiktig, Sigrid," advarte han.

"Be careful, Sigrid," he warned.

Hans siste oppdrag hadde gått forferdelig galt, og han kunne ikke engang tenke seg å la det skje igjen.

His last mission had gone terribly wrong, and he couldn't even imagine letting that happen again.

"Jeg vet," svarte hun, men hennes entusiasme drev henne fremover.

"I know," she replied, but her enthusiasm drove her forward.

Hun klatret over sprukne steiner, hennes hjerte banket av forventning.

She climbed over cracked stones, her heart pounding with anticipation.

Men plutselig sviktet jorden under føttene hennes, og hun skled ned en skråning.

But suddenly, the ground gave way beneath her feet, and she slid down a slope.

"Ahhh!" Sigrid skrek i smerte.

"Ahhh!" Sigrid screamed in pain.

Bjorn løp etter henne med en gang, men hun hadde allerede falt flere meter ned, liggende med et stygt kutt på benet.

Bjorn ran after her immediately, but she had already fallen several meters down, lying with a nasty cut on her leg.

"Sigrid, hold deg rolig," ropte Bjorn da han nådde henne.

"Sigrid, stay still," Bjorn shouted as he reached her.

Han følte en bølge av frykt, men også beslutsomhet.

He felt a wave of fear, but also determination.

Han måtte hjelpe henne.

He had to help her.

Sigrid bet tennene sammen mot smerten.

Sigrid gritted her teeth against the pain.

"Vi må finne artefaktet. Vi kan ikke stoppe nå," sa hun, men Bjorn ristet på hodet.

"We need to find the artifact. We can’t stop now," she said, but Bjorn shook his head.

"Ingen artefakt er verdt livet ditt," svarte han bestemt.

"No artifact is worth your life," he replied firmly.

Han inspiserte såret hennes.

He inspected her wound.

Det blødde kraftig, og det krevde umiddelbar behandling.

It was bleeding heavily and needed immediate care.

"Jeg må gjøre dette her og nå," mumlet han til seg selv.

"I have to do this right here and now," he murmured to himself.

Han husket alle feilene han hadde gjort i fortiden og visste at han ikke kunne svikte igjen.

He remembered all the mistakes he had made in the past and knew he couldn't fail again.

Bjorn lot sin medisinske kunnskap ta over.

Bjorn let his medical knowledge take over.

Han renset såret og bandt opp benet hennes.

He cleaned the wound and bandaged her leg.

Sigrid klynket, men holdt ut.

Sigrid whimpered but endured it.

"Du kommer til å klare det," forsikret Bjorn henne mens han jobbet raskt og presist.

"You’re going to be alright," Bjorn assured her as he worked swiftly and precisely.

Etter en intens halvtime var såret renset og godt bandasjert.

After an intense half-hour, the wound was cleaned and properly bandaged.

Sigrid pustet dypt og tørket en tåre fra øyet.

Sigrid took a deep breath and wiped away a tear from her eye.

Hun kjente en bølge av takknemlighet for Bjorn.

She felt a wave of gratitude for Bjorn.

"Takk," hvisket hun.

"Thank you," she whispered.

"Jeg skjønner nå at jeg må tenke mer på min egen helse. Og alle rundt meg."

"I realize now that I need to think more about my own health. And everyone around me."

Bjorn passet på å holde henne stabil.

Bjorn made sure to keep her stable.

"Det viktigste er at du er trygg. Artefakter kan vente."

"The most important thing is that you are safe. Artifacts can wait."

Sammen fant de en vei ut av ruinene, Sigrid støttet opp av Bjorn.

Together they found a way out of the ruins, Sigrid supported by Bjorn.

Den solfylte ettermiddagen virket lysere nå, ikke bare på grunn av solen, men også fordi to mennesker hadde funnet noe langt mer verdifullt enn stein og skatter – tillit og selskap.

The sunny afternoon seemed brighter now, not just because of the sun, but also because two people had found something much more valuable than stones and treasures – trust and companionship.

Den dagen lærte Sigrid å verdsette sitt velvære og sine venner over personlig ære.

That day, Sigrid learned to value her wellbeing and her friends above personal glory.

Bjorn, på sin side, kjente lettelsen av forløsning og fikk ny selvtillit i sine evner.

Bjorn, for his part, felt relieved and gained new confidence in his abilities.

Ruinene kunne beholde sine hemmeligheter litt lenger.

The ruins could keep their secrets a little longer.

For Sigrid og Bjorn hadde funnet noe viktigere – de hadde funnet styrken i hverandre.

For Sigrid and Bjorn had found something more important – they had found strength in each other.