Ingrid og Lars gikk nedover Bryggen kaien, fylt med spenning og forventning.

Ingrid and Lars walked down the Bryggen dock, filled with excitement and anticipation.

Det var Olsok, feiringen av St. Olavs dag, og solen skinte på de gamle, fargerike bygningene fra middelalderen.

It was Olsok, the celebration of St. Olaf's Day, and the sun shone on the old, colorful medieval buildings.

Ingrid hadde på seg en vakker, håndlaget middelalderdrakt.

Ingrid wore a beautiful, handmade medieval costume.

Hun elsket historiske rollespill og hadde brukt uker på å lage kostymet sitt perfekt.

She loved historical role-playing and had spent weeks perfecting her outfit.

Lars fulgte etter sin søster, rolig som alltid.

Lars followed his sister, as calm as ever.

Men inni seg kjente han en uro.

But inside, he felt uneasy.

Han hadde noe viktig å fortelle Ingrid, noe som kunne forandre alt.

He had something important to tell Ingrid, something that could change everything.

Men han visste ikke hvordan.

But he didn't know how.

Ingrid stoppet ved et boder med tradisjonell norsk mat.

Ingrid stopped at a stall with traditional Norwegian food.

"Jeg må finne en siste del til kostymet mitt," sa hun og rotet gjennom varene.

"I need to find one last piece for my costume," she said, rummaging through the goods.

Lars nikket, men tankene hans var andre steder.

Lars nodded, but his thoughts were elsewhere.

Ingrid fant endelig det hun lette etter, en vakker sølvbrosje.

Ingrid finally found what she was looking for, a beautiful silver brooch.

Men da hun prøvde å feste den, brøt en tråd.

But as she tried to fasten it, a thread broke.

"Nei!

"No!

Denne brosjen var viktig for hele drakten!"

This brooch was important for the whole outfit!"

utbrøt hun, tydelig stresset.

she exclaimed, clearly stressed.

I stedet for å be om hjelp, bestemte hun seg for å fikse det selv.

Instead of asking for help, she decided to fix it herself.

Lars så sin søster streve og bestemte seg for å hjelpe henne.

Lars saw his sister struggling and decided to help her.

"La meg hjelpe deg, Ingrid," sa han og tok nål og tråd fra henne.

"Let me help you, Ingrid," he said, taking the needle and thread from her.

Sammen arbeidet de raskt for å reparere kostymet.

Together, they worked quickly to repair the costume.

Mens de jobbet sammen, kjente Lars en åpning.

As they worked together, Lars saw an opening.

"Ingrid, det er noe jeg må fortelle deg," sa han forsiktig.

"Ingrid, there's something I need to tell you," he said cautiously.

Ingrid dro pusten dypt og stoppet opp.

Ingrid took a deep breath and paused.

"Hva er det, Lars?"

"What is it, Lars?"

spurte hun, mens hun forsiktig festet siste tråd.

she asked as she carefully secured the last thread.

Lars så på henne, bestemt.

Lars looked at her, determined.

"Jeg vil flytte fra Bergen.

"I want to move away from Bergen.

Jeg ønsker å utforske nye muligheter, leve på en annen måte."

I want to explore new opportunities, to live in a different way."

Ingrid stoppet opp, overrasket.

Ingrid paused, surprised.

Hun visste hvor mye Olsok og tradisjoner betydde for dem begge, men dette var uventet.

She knew how much Olsok and traditions meant to both of them, but this was unexpected.

Midt i spenningen, løsnet brosjen igjen og falt til bakken.

Amid the tension, the brooch came loose again and fell to the ground.

Folkemengden gispet.

The crowd gasped.

Ingrid ble rød i ansiktet av skam, men Lars grep tak i situasjonen.

Ingrid's face turned red with embarrassment, but Lars took hold of the situation.

Han plukket brosjen raskt opp og festet den tilbake med en ny tråd, mens han rolig forklarte sitt ønske til Ingrid.

He quickly picked up the brooch and fastened it back with a new thread while calmly explaining his desire to Ingrid.

"Jeg må følge mine egne drømmer, akkurat som du følger dine."

"I need to follow my own dreams, just as you follow yours."

Ingrid så på sin bror med tårer i øynene, men hun visste han hadde rett.

Ingrid looked at her brother with tears in her eyes, but she knew he was right.

"Jeg forstår, Lars," sa hun til slutt.

"I understand, Lars," she said finally.

"Jeg vil alltid støtte deg, uansett hva du bestemmer deg for."

"I will always support you, no matter what you decide."

Festivalen fortsatte, og Ingrid og Lars sto tett sammen, begge litt forandret.

The festival continued, and Ingrid and Lars stood close together, both slightly changed.

Ingrid lærte at perfeksjon ikke alltid var nødvendig og at det å slippe taket kunne føre til nye muligheter.

Ingrid learned that perfection wasn’t always necessary and that letting go could lead to new opportunities.

Lars fant motet til å være ærlig og følge sin egen vei.

Lars found the courage to be honest and to follow his own path.

Under den klare sommerhimmelen, fant de begge ny styrke i hverandres støtte og kjærlighet.

Under the clear summer sky, they both found new strength in each other's support and love.

De gamle bygningene på Bryggen så ut som de også smilte mot dem, ivrige etter å bære vitne til de nye kapitlene i deres liv.

The old buildings at Bryggen seemed to smile at them too, eager to witness the new chapters in their lives.