Siv gikk langs de rolige gatene i sitt gamle nabolag.

Siv walked along the quiet streets of her old neighborhood.

Fuglene sang, og det var lukten av nyklippet gress i luften.

Birds were singing, and the air smelled of freshly cut grass.

Hun kjente en blanding av nostalgi og sorg.

She felt a mix of nostalgia and sorrow.

Etter et vondt brudd ønsket hun å finne fred og starte på nytt.

After a painful breakup, she wanted to find peace and start anew.

Henrik sto i parken, bøyd over en plante.

Henrik stood in the park, bent over a plant.

Han elsket jobben sin som landskapsarkitekt.

He loved his job as a landscape architect.

Det var noe spesielt med å bringe naturens skjønnhet til menneskers daglige liv.

There was something special about bringing nature's beauty into people's daily lives.

Han så Siv for første gang da hun gikk forbi.

He saw Siv for the first time as she walked by.

"Hun ser ut som hun trenger en venn," tenkte Henrik.

"She looks like she needs a friend," Henrik thought.

Han bestemte seg for å si hei.

He decided to say hello.

"Hei! Jeg heter Henrik. Jeg bor her i nabolaget. Hva med deg?"

"Hi! My name is Henrik. I live here in the neighborhood. What about you?"

Siv smilte forsiktig.

Siv smiled cautiously.

"Hei, jeg heter Siv. Jeg har nettopp flyttet tilbake hit. Jeg bodde her som barn."

"Hi, I’m Siv. I’ve just moved back here. I lived here as a child."

De pratet litt sammen.

They chatted a bit.

Henrik fortalte om sitt arbeid og sin kjærlighet til naturen.

Henrik talked about his work and his love for nature.

Siv lyttet, men holdt seg tilbake.

Siv listened but held back.

Hun følte seg fortsatt sårbar etter sitt siste forhold.

She still felt vulnerable after her last relationship.

Men Henrik hadde en ro over seg som var tiltalende.

But Henrik had a calm presence that was appealing.

"Vi har en sommerbegivenhet her i parken neste uke," sa Henrik.

"We have a summer event here in the park next week," said Henrik.

"Vil du komme? Det blir veldig gøy."

"Would you like to come? It will be a lot of fun."

Siv følte seg litt nervøs, men også nysgjerrig.

Siv felt a bit nervous but also curious.

Hun nikket forsiktig.

She nodded gently.

"Ja, kanskje. Vi får se."

"Yes, maybe. We’ll see."

Uken gikk, og Siv merket at hun gledet seg til begivenheten.

The week went by, and Siv found herself looking forward to the event.

På dagen for arrangementet var det varmt og solfylt.

On the day of the event, it was warm and sunny.

Mange mennesker hadde samlet seg i parken.

Many people had gathered in the park.

Barn løp rundt, og det var latter og liv overalt.

Children were running around, and there was laughter and life everywhere.

Henrik dukket opp med et smil.

Henrik appeared with a smile.

"Jeg har en overraskelse for deg," sa han og ledet henne til et stille hjørne av parken.

"I have a surprise for you," he said, leading her to a quiet corner of the park.

Der, mellom blomstrende busker og grønne planter, var et spesielt hageområde.

There, between blooming bushes and green plants, was a special garden area.

Et skilt sto der med ordene: "Sivs hage - Et sted for ny begynnelse."

A sign read: "Siv’s Garden - A Place for New Beginnings."

Siv ble rørt.

Siv was touched.

Tårene fylte øynene hennes.

Tears filled her eyes.

"Dette er for meg?" spurte hun lavt.

"This is for me?" she asked softly.

Henrik nikket.

Henrik nodded.

"Ja, jeg ville vise deg at jeg bryr meg.

"Yes, I wanted to show you that I care.

Jeg ønsker å bygge noe vakkert sammen, om du er villig til å ta sjansen."

I want to build something beautiful together, if you’re willing to take the chance."

Sivs hjerte banket raskt.

Siv’s heart beat quickly.

Hun følte både frykt og håp.

She felt both fear and hope.

"Jeg tror jeg er klar til å prøve," sa hun til slutt.

"I think I’m ready to try," she said finally.

De begynte sakte å tilbringe mer tid sammen.

They slowly began to spend more time together.

Henrik viste henne små gester av omsorg hver dag – en kopp kaffe, en tur i den frodige parken, en blomst fra hagen.

Henrik showed her small gestures of care every day – a cup of coffee, a walk in the lush park, a flower from the garden.

Siv begynte å åpne seg litt etter litt.

Siv started to open up little by little.

En kveld satt de på en benk og så på solnedgangen.

One evening, they sat on a bench watching the sunset.

Henrik's hånd fant veien til hennes.

Henrik’s hand found its way to hers.

"Jeg har funnet det jeg lette etter," sa han stille.

"I’ve found what I was looking for," he said quietly.

Siv lente hodet mot hans skulder.

Siv leaned her head on his shoulder.

"Jeg også," svarte hun.

"Me too," she replied.

Der, i den stille forstaden, i sommerens varme omfavnelse, startet deres nye kapittel.

There, in the quiet suburb, in the warm embrace of summer, their new chapter began.

En historie om tillit, kjærlighet og vakre hager.

A story of trust, love, and beautiful gardens.