En morgen i tidlig høst, drysset med dugg og gulnede blader, begynte Sondre sin første skoledag på den lokale videregående skolen.

One early autumn morning, sprinkled with dew and yellowing leaves, Sondre began his first day at the local high school.

I tankene sine overtenkte han absolutt alt.

In his mind, he overthought absolutely everything.

Han hadde klærne klare dagen før. Han håpet at genseren skulle gjøre et godt inntrykk.

He had laid out his clothes the day before, hoping the sweater would make a good impression.

Kulden beit forsiktig i luften mens han nærmet seg den store, gamle bygningen.

The chill gently bit at the air as he approached the large, old building.

Ingrid derimot, var ny i byen.

Ingrid, on the other hand, was new to town.

Hun hadde flyttet fra en annen by og kjente ingen her.

She had moved from another city and knew no one here.

Men hennes mål var klart: Hun skulle få nye venner.

But her goal was clear: she would make new friends.

Med et smil som kunne lyse opp en gråværshimmel, steg hun inn i skolegården.

With a smile that could brighten a gray sky, she entered the schoolyard.

Ingrid trengte ikke lenge på å legge merke til Sondre.

It didn't take long for Ingrid to notice Sondre.

Han sto litt i utkanten, lyttet mer enn han snakket.

He stood somewhat on the periphery, listening more than talking.

Hun tenkte for seg selv at hun skulle si hei, men det var ikke så lett å bryte inn i samtalene som allerede var i gang rundt henne.

She thought to herself that she should say hello, but it wasn't easy to break into the conversations already happening around her.

Skoleklokken ringte, og dagen suste av gårde.

The school bell rang, and the day flew by.

Sondre gjennomførte første dagens klassinger med nervene i behold.

Sondre got through the first day's classes with his nerves intact.

Likevel var han sliten av den konstante analysen av alt som skjedde rundt ham.

Still, he was exhausted from constantly analyzing everything happening around him.

Da skoledagen var over, bestemte han seg for å ta en omvei til den lokale kaffebrenneriet.

When the school day ended, he decided to take a detour to the local coffee roastery.

Kaffebrenneriet var innbydende, fylt med duften av nybrente bønner.

The roastery was inviting, filled with the aroma of freshly roasted beans.

Det var et lite sted, med trebord og store vinduer som slapp inn det varme etterlys fra solen før den gikk ned.

It was a small place with wooden tables and large windows that let in the warm afterglow of the sun before it set.

Sondre døste nesten bort i den koselige atmosfæren.

Sondre nearly drifted off in the cozy atmosphere.

Det var da Ingrid kom inn, også i jakt på en pause etter en travel dag.

That's when Ingrid came in, also seeking a break after a busy day.

Ingrid kjøpte en kaffe og beveget seg mellom bordene da Sondre, i sin egen tankeverden, reiste seg for å finne sukker.

Ingrid bought a coffee and moved between the tables when Sondre, lost in thought, got up to find sugar.

De kolliderte, og kaffen hennes sølte utover bordet og gulvet.

They collided, and her coffee spilled over the table and floor.

Et øyeblikk sto de begge stille, forskrekket over hendelsen.

For a moment, they both stood still, startled by the incident.

"Å nei! Beklager!" utbrøt Sondre, rød som en tomat.

"Oh no! Sorry!" exclaimed Sondre, red as a tomato.

"Det går helt fint," sa Ingrid med et smil, lettet over en unnskyldning for å starte en samtale.

"It's completely fine," Ingrid said with a smile, relieved to have an excuse to start a conversation.

De lo sammen, en litt nervøs latter som brøt isen mellom dem.

They laughed together, a slightly nervous laugh that broke the ice between them.

Snart satt de ved det lille trebordet, pratende som gamle kjente.

Soon they were sitting at the small wooden table, chatting like old acquaintances.

De snakket om skoledagen. Sondre delte hvordan han følte seg usikker, Ingrid om hvordan hun ønsket å finne sine egne venner.

They talked about the school day, with Sondre sharing how he felt insecure and Ingrid her desire to find her own friends.

"Sånne møter som det her må jo skje," sa Ingrid med et glimt i øyet.

"Encounters like this must happen," Ingrid said with a twinkle in her eye.

"Hvordan ellers skal vi begynne å kjenne hverandre?"

"How else are we going to get to know each other?"

Etter hvert oppdaget de at de delte flere interesser enn å bare være elever på samme skole.

Eventually, they discovered they shared more interests than just being students at the same school.

Begge likte å lese, de elsket musikk og hadde nysgjerrig natur.

Both enjoyed reading, loved music, and had a curious nature.

Da solen forsvant bak trærne, hadde de blitt venner.

As the sun disappeared behind the trees, they had become friends.

Sondre følte en ny ro over seg; han kunne faktisk prate med nye mennesker uten at verden falt sammen.

Sondre felt a new calm; he could actually talk to new people without the world falling apart.

Ingrid kjente varmen i velkomsten til en ny venn.

Ingrid felt the warmth of a new friend's welcome.

På vei hjem den kvelden visste de begge at det bare var starten på et vennskap.

Walking home that evening, they both knew it was just the start of a friendship.

En enkel kaffebarulykke hadde bragt dem sammen, men nysgjerrige og åpne hjerter gjorde dem venner for livet.

A simple coffee shop accident had brought them together, but curious and open hearts made them friends for life.