En høstdag i Frognerparken var luften kjølig og trærne dekket i vakre nyanser av oransje og gull.

On an autumn day in Frognerparken, the air was cool, and the trees were covered in beautiful shades of orange and gold.

Liv, en travel sykepleier, hadde bestemt seg for å tilbringe dagen der med sine to barn, Erik og Sigrid.

Liv, a busy nurse, had decided to spend the day there with her two children, Erik and Sigrid.

Hun ville legge vekk stresset fra jobben og fokusere helt på barna.

She wanted to set aside the stress from work and focus entirely on her children.

Derfor la hun igjen mobilen hjemme, en modig beslutning i en verden fylt med konstante jobbkall.

Therefore, she left her phone at home, a bold decision in a world filled with constant job calls.

Erik løp foran på stiene, full av nysgjerrighet.

Erik ran ahead on the paths, full of curiosity.

Han observerte skulpturene med store øyne, spesielt Vigelands nakne figurer som fikk ham til å fnise.

He observed the sculptures with wide eyes, especially Vigeland's naked figures, which made him giggle.

Sigrid, den yngste, trippet ved siden av Liv.

Sigrid, the youngest, skipped alongside Liv.

Hun lo når høstbladene dalte ned fra trærne og fanget dem i hånden sin.

She laughed as the autumn leaves fell from the trees and caught them in her hand.

"Se, mamma!"

"Look, mommy!"

ropte Sigrid stolt og viste frem et perfekt gyllent blad.

Sigrid shouted proudly, showing off a perfectly golden leaf.

Liv smilte og kjente en varm glede bre seg i hjertet.

Liv smiled and felt a warm joy spread in her heart.

Innimellom de livlige barnelatter, kom tankene om sykehuset tilbake i Livs sinn.

Amidst the lively children's laughter, thoughts of the hospital returned to Liv's mind.

Men hun ristet dem av seg.

But she shook them off.

I dag handlet om Erik og Sigrid.

Today was about Erik and Sigrid.

De tre satte seg under en stor lønn.

The three of them sat under a large maple tree.

Løvet laget et mykt teppe over bakken.

The leaves created a soft carpet over the ground.

Liv hjalp Sigrid med å lage en krone av blader, mens Erik fortalte historier om troll og vikinger.

Liv helped Sigrid make a crown from leaves, while Erik told stories about trolls and Vikings.

Plutselig hørte Liv noen voksne snakke høyt i nærheten.

Suddenly, Liv heard some adults talking loudly nearby.

Ordene "nødsituasjon" og "hospitalet" nådde ørene hennes.

The words "emergency" and "hospital" reached her ears.

Hjertet hennes begynte å slå raskere.

Her heart began to beat faster.

Skulle hun gå tilbake til jobb?

Should she go back to work?

Barna trengte henne, men hva med pasientene?

The children needed her, but what about the patients?

Hun så på Erik og Sigrid som lekte fredelig sammen, ansiktene deres strålte av glede.

She looked at Erik and Sigrid playing peacefully together, their faces radiant with joy.

Dette var et øyeblikk som ikke kunne gjenoppleves.

This was a moment that could not be relived.

Liv tok en dyp pust, skuldrene sank.

Liv took a deep breath, her shoulders relaxed.

Hun visste hva som var viktig nå.

She knew what was important now.

"Erik, vil du hjelpe meg å bygge et bladslott?"

"Erik, would you like to help me build a leaf castle?"

spurte hun og smilte.

she asked with a smile.

Erik lyste opp og nikket ivrig.

Erik lit up and nodded eagerly.

Sigrid applauderte entusiastisk.

Sigrid applauded enthusiastically.

Da solen begynte å gå ned, følte Liv seg mer tilstede enn på lenge.

As the sun began to set, Liv felt more present than she had in a long time.

Problemer på jobben kunne vente.

Problems at work could wait.

I dag hadde hun lært en verdifull lekse: balansen mellom jobb og tid med familien.

Today, she had learned a valuable lesson: the balance between work and time with the family.

Hun visste at disse stunder skulle bli deres felles minner.

She knew these moments would become their shared memories.

Gleden i barnas øyne var et tydelig bevis på at hun hadde valgt riktig.

The joy in the children's eyes was clear proof that she had chosen correctly.

Der, under det vakre løvverket i Frognerparken, kjente Liv fred.

There, under the beautiful foliage in Frognerparken, Liv felt peace.

Endelig var hun til stede.

Finally, she was present.