Sigrid stirret ut gjennom det store vinduet i hytta.

Sigrid stared out through the large window in the cabin.

Snøflakene falt stille og lagde et tykt teppe over skogen.

Snowflakes fell silently and laid a thick blanket over the forest.

Varmen fra peisen fylte rommet, mens de brennende luktene av ved gjorde det koselig.

The warmth from the fireplace filled the room, while the burning smells of wood made it cozy.

Inne i denne lune hytta var det meningen at familien skulle samles.

Inside this snug cabin, it was intended that the family would gather.

Det var en stund siden Sigrid hadde sett søsteren sin, Elin.

It had been a while since Sigrid had seen her sister, Elin.

Mellom dem lå barndommens små rivaliteter som fortsatt hadde en skygge over dem.

Between them lay the small rivalries of childhood, which still cast a shadow over them.

De stod ofte i veien for en ekte nærhet.

They often stood in the way of genuine closeness.

Nå, med Magnus som spilte sjakk med onkelen sin i hjørnet, virket hytta som en trykkoker.

Now, with Magnus playing chess with his uncle in the corner, the cabin seemed like a pressure cooker.

Enhver liten bemerkning kunne sprenge forseglingen mellom dem.

Any small remark could burst the seal between them.

Sigrid pustet inn, kjente på varmen og lot mangfoldige minner av kjekling drive forbi.

Sigrid breathed in, felt the warmth, and let multiple memories of bickering drift by.

Hun ønsket en endring.

She wanted a change.

I morgen skulle det snø enda mer, sa værmeldingen.

Tomorrow it would snow even more, according to the weather report.

Kanskje var nå den beste tiden å snakke med Elin.

Perhaps now was the best time to talk to Elin.

Senere på kvelden, da snøstormen begynte å ta tak for alvor, bestemte Sigrid seg.

Later in the evening, when the snowstorm began to take hold seriously, Sigrid decided.

«Elin, kan vi snakke?

"Elin, can we talk?"

» De satte seg i den myke sofaen, der flammer fra peisen danset stille bak dem.

They sat down on the soft sofa, where flames from the fireplace danced quietly behind them.

Sigrid svelgte hardt, kjente på nervene.

Sigrid swallowed hard, feeling the nerves.

Hun ville ha åpenhet, ikke mer unngåelse.

She wanted openness, no more avoidance.

«Det har alltid føltes som det var konkurranse mellom oss,» begynte Sigrid, stemmen rolig men fast.

"It has always felt like there was competition between us," began Sigrid, her voice calm but firm.

Elin så henne i øynene, og Sigrid merket en lettelse.

Elin looked her in the eyes, and Sigrid sensed a relief.

«Jeg har aldri likt å konkurrere med deg.

"I never liked competing with you.

Jeg vil bare være søsteren din.

I just want to be your sister."

»Strømmen forsvant plutselig, og hytta ble mørk.

The power suddenly went out, and the cabin went dark.

Kun gløden fra peisen lyste rommet.

Only the glow from the fireplace lit the room.

Det ble en pause, til og med lufta hadde blitt fylt med spenning.

There was a pause, even the air was filled with tension.

«Jeg følte det samme,» sa Elin stille, «men visste ikke hvordan jeg skulle si det.

"I felt the same," said Elin quietly, "but didn't know how to say it."

»De satt der sammen, lot ordene mellom dem bygge broer der det en gang var murer.

They sat there together, letting the words between them build bridges where there once were walls.

Med skjør forståelse snakket de om fortiden.

With fragile understanding, they talked about the past.

Samtalen føltes som en frigjøring.

The conversation felt like a liberation.

Utenfor fortsatte snøen å falle.

Outside, the snow continued to fall.

Etter en stund brøt lyset tilbake i hytta, som om strømmen bekreftet den nye starten mellom dem.

After a while, the lights came back in the cabin, as if the electricity confirmed the new beginning between them.

Sigrid følte seg friere, mer åpen for å møte det hun før ville unngå.

Sigrid felt freer, more open to facing what she had previously wanted to avoid.

Hun kikket mot Elin, og for første gang på lenge så de hverandre som de søstre de begge ønsket å være.

She looked at Elin, and for the first time in a long time, they saw each other as the sisters they both wanted to be.

Med den lyse og nybakte forståelsen mellom dem, så de på hverandre, et løfte om at fremtidens samtaler ikke trengte å mangle de viktige ordene de hadde holdt tilbake.

With the bright and freshly baked understanding between them, they looked at each other, a promise that future conversations need not lack the important words they had held back.

Ute fortsatte snøen å falle, forvandlet skogen rundt hytta til et vinterland.

Outside, the snow continued to fall, transforming the forest around the cabin into a winterland.

Inne var det annerledes.

Inside, it was different.

For første gang på lenge hadde Sigrid og Elin funnet varmen de trengte.

For the first time in a long time, Sigrid and Elin found the warmth they needed.