Himmelen var grå over Frogner Park.

The sky was gray over Frogner Park.

Trærne var kledd i høstens vakre farger.

The trees were dressed in the beautiful colors of autumn.

Sigrid vandret rolig langs stiene og beundret det gylne bladverket som dekket bakken.

Sigrid strolled calmly along the paths, admiring the golden foliage that covered the ground.

Hun elsket denne tiden av året like mye som hun elsket parkens fredfulle atmosfære.

She loved this time of year as much as she loved the park's peaceful atmosphere.

Men denne dagen var annerledes.

But today was different.

Sigrid følte en urovekkende kløe på armene.

Sigrid felt an unsettling itch on her arms.

Hun kikket ned og oppdaget et rødt utslett som strakte seg oppover huden hennes.

She looked down and noticed a red rash spreading across her skin.

Bekymring snek seg inn i tankene hennes.

Worry crept into her thoughts.

Hva kunne dette være?

What could this be?

Lars og Kjell hadde avtalt å møte Sigrid i parken senere.

Lars and Kjell had agreed to meet Sigrid in the park later.

Hun visste de ville foreslå morsomme aktiviteter.

She knew they would suggest fun activities.

Men nå kunne hun ikke la være å fokusere på den irriterende kløen.

But now she couldn’t help but focus on the annoying itch.

Hun nølte et øyeblikk med tanke på hva hun skulle gjøre.

She hesitated for a moment, wondering what she should do.

Kanskje var det best å konsultere noen om utslettet?

Maybe it was best to consult someone about the rash?

Sigrid bestemte seg for å finne et apotek.

Sigrid decided to find a pharmacy.

Det lå ett i nærheten av parken.

There was one nearby.

Der kunne hun kanskje få noen svar.

Perhaps she could get some answers there.

Hun pakket genseren tettere rundt seg selv, uvitende om at plagget var synderen, og gikk mot parken utgang.

She wrapped her sweater tighter around herself, unaware that the garment was the culprit, and headed toward the park's exit.

Apoteket hadde en koselig atmosfære.

The pharmacy had a cozy atmosphere.

Duften av urter og medisiner fylte luften.

The scent of herbs and medicines filled the air.

Sigrid forklarte problemet til farmasøyten, en vennlig mann med grått hår og briller.

Sigrid explained the problem to the pharmacist, a friendly man with gray hair and glasses.

Han lyttet nøye, og la deretter et øyeblikk beslag på håndleddet til genseren hennes.

He listened attentively and then briefly examined the wrist of her sweater.

"Kan jeg se genseren din?

"May I see your sweater?"

" spurte han.

he asked.

Sigrid nølte, men dro den forsiktig opp slik at det ble mulig å se etiketten.

Sigrid hesitated but pulled it up carefully so the label could be seen.

Farmasøyten smilte vennlig.

The pharmacist smiled kindly.

"Dette materialet kan noen ganger forårsake hudreaksjoner," forklarte han.

"This material can sometimes cause skin reactions," he explained.

"Det kan være at du er allergisk mot noe i stoffet.

"You might be allergic to something in the fabric."

"Sigrid pustet lettet ut.

Sigrid sighed with relief.

Det var en naturlig forklaring, og ikke noe alvorlig som hadde bekymret henne.

It was a natural explanation and nothing serious, which had worried her.

Farmasøyten tilbød henne en mild krem mot kløe, som hun takket ja til.

The pharmacist offered her a mild cream for the itch, which she accepted.

Kjell og Lars var allerede kommet til parken da hun kom tilbake.

Kjell and Lars had already arrived at the park by the time she returned.

De ventet på henne ved en av de mange benkene.

They were waiting for her by one of the many benches.

Sigrid satte seg ved siden av dem og smurte kremen forsiktig på armene.

Sigrid sat down next to them and gently applied the cream to her arms.

Snart begynte kløen å avta.

Soon, the itching began to subside.

"Alt i orden?

"All good?"

" spurte Lars, som merket Sigrids beroligede uttrykk.

asked Lars, noticing Sigrid’s relieved expression.

"Ja, det var bare genseren," svarte Sigrid med et smil.

"Yes, it was just the sweater," Sigrid replied with a smile.

Hun følte seg rolig igjen, i hjertet av høstens farger.

She felt calm again, in the heart of autumn's colors.

Frogner Park var like vakker som alltid.

Frogner Park was as beautiful as ever.

Hun så ut over parken, til statuer som sto som voktere av høstens prakt, opplyst av et hint av solstråler som trengte gjennom skyene.

She looked out over the park, at the statues standing as guardians of autumn's splendor, lit by a hint of sunlight breaking through the clouds.

Det var en påminnelse om skjønnheten som alltid finnes, selv under gråe skyer og små bekymringer.

It was a reminder of the beauty that always exists, even under gray skies and small worries.

Og Sigrid visste at hun nå ville være mer oppmerksom, alltid klar til å lytte til kroppen sin.

And Sigrid knew she would now be more attentive, always ready to listen to her body.

Med kjente venners selskap, og med vinden hviskende blant trærne, hvilte Sigrid komfortabelt.

With the company of familiar friends, and with the wind whispering among the trees, Sigrid rested comfortably.

Hun hadde lært noe viktig i dag, og latteren som fylte luften varmet henne mer enn noen genser noen gang kunne.

She had learned something important today, and the laughter that filled the air warmed her more than any sweater ever could.