Det var en kjølig høstdag i den travle byen.

It was a chilly autumn day in the busy city.

Gatene var dekket av fargerike blader som virvlet rundt føttene til forbipasserende.

The streets were covered with colorful leaves swirling around the feet of passersby.

Inne på skolens bibliotek, kjent som "byjungelen" på grunn av sin labyrint av bokhyller og travle atmosfære, satt tre studenter sammen.

Inside the school library, known as the "byjungelen" because of its labyrinth of bookshelves and bustling atmosphere, three students sat together.

Kjell, Lena og Sofie hadde funnet det roligste hjørnet av biblioteket for å lese til den siste eksamenen.

Kjell, Lena, and Sofie had found the quietest corner of the library to study for their final exam.

Kjell følte seg veldig stresset.

Kjell felt very stressed.

Han hadde studert dag og natt i flere uker, men tvilte fortsatt på seg selv.

He had been studying day and night for several weeks, yet he still doubted himself.

Han hadde alltid beundret Lena for hennes intelligens og ro.

He had always admired Lena for her intelligence and calm demeanor.

Hun virket alltid så selvsikker, noe som Kjell ønsket han også hadde.

She always seemed so confident, something Kjell wished he had too.

Men i dag hadde han bestemt seg for å prøve noe nytt.

But today, he had decided to try something new.

Han skulle fokusere på å lære ordentlig, ikke bare pugge.

He would focus on learning properly, not just memorizing.

Mens de satt der og bladde i bøkene, kastet Kjell et blikk på Lena som noterte flittig.

As they sat there flipping through their books, Kjell glanced at Lena who was diligently taking notes.

Ved siden av henne satt Sofie, snill og hjelpsom som alltid.

Next to her sat Sofie, kind and helpful as always.

Til slutt tok Kjell et dypt pust.

Finally, Kjell took a deep breath.

Han visste at han måtte si noe.

He knew he had to say something.

"Jeg er så nervøs for denne eksamenen," mumlet Kjell, litt nølende.

"I'm so nervous about this exam," Kjell mumbled, a bit hesitantly.

"Jeg føler at jeg ikke kan noe.

"I feel like I don't know anything."

"Sofie stoppet opp og så på ham med et vennlig smil.

Sofie paused and looked at him with a friendly smile.

"Det tror jeg ikke på, Kjell.

"I don't believe that, Kjell.

Du jobber alltid så hardt," sa hun oppmuntrende.

You always work so hard," she said encouragingly.

Lena så opp fra papiret.

Lena looked up from her paper.

"Alle har de følelsene, Kjell.

"Everyone has those feelings, Kjell.

Jeg også.

I do too.

Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

Maybe we can help each other?"

"Kjell følte en lettelse.

Kjell felt a sense of relief.

Han var ikke alene.

He was not alone.

De tre begynte å dele sine tanker og forskjellige måter å takle stress på.

The three began to share their thoughts and different ways to cope with stress.

Lena lærte Kjell noen teknikker for effektiv læring, mens Sofie kom med forslag til avspenning.

Lena taught Kjell some techniques for effective learning, while Sofie suggested some relaxation tips.

Samtalen varmet Kjell.

The conversation warmed Kjell.

Han følte seg mer avslappet og støttet.

He felt more relaxed and supported.

Han skjønte at det å be om hjelp ikke var et tegn på svakhet, men styrke.

He realized that asking for help wasn't a sign of weakness, but strength.

Da kvelden kom, begynte de å pakke sammen.

As the evening came, they began to pack up.

Kjell smilte til Lena og Sofie.

Kjell smiled at Lena and Sofie.

"Takk for at dere lyttet.

"Thank you for listening.

Jeg føler meg mye bedre nå.

I feel a lot better now."

""Vi er et team," svarte Lena med en latter.

"We're a team," responded Lena with a laugh.

Som de forlot biblioteket, følte Kjell et nytt håp.

As they left the library, Kjell felt a new hope.

Han visste ikke hvordan eksamenen ville gå, men han følte seg ikke lenger alene.

He didn't know how the exam would go, but he no longer felt alone.

Uansett resultatet, hadde han lært noe viktig.

Regardless of the outcome, he had learned something important.

Kroppen var fortsatt litt sliten, men hjertet var lett.

His body was still a bit tired, but his heart was light.

Kjell hadde funnet styrken til å tro på seg selv, og han visste at det var mer enn karakterene som definerte ham.

Kjell had found the strength to believe in himself, and he knew that there was more than grades that defined him.