Ingrid sto på toppen av Fløyen, og så ut over Bergen som glitret i vinterens kveldslys.

Ingrid stood at the top of Fløyen, looking out over Bergen glittering in the winter's evening light.

Snøfnuggene dalte ned fra den mørke himmelen, og luften duftet av pepperkaker og kanel.

Snowflakes drifted down from the dark sky, and the air smelled of gingerbread and cinnamon.

Det var like før den store vinterfestivalen, og Ingrid kjente sommerfugler i magen.

It was just before the big winter festival, and Ingrid felt butterflies in her stomach.

"Ingrid!

"Ingrid!"

" ropte Lars, som kom joggende oppover stien.

shouted Lars, who came jogging up the path.

Han hadde nettopp kommet tilbake til byen for juleferien, og hans varme smil lyste opp den kalde kvelden.

He had just returned to the city for the Christmas holidays, and his warm smile brightened the cold evening.

Ingrid smilte tilbake, men kjente samtidig spenningen av alt som måtte ordnes.

Ingrid smiled back but simultaneously felt the tension of everything that needed to be organized.

"Lars, så godt å se deg!

"Lars, so good to see you!"

" sa hun og ga ham en klem.

she said and gave him a hug.

"Jeg er så nervøs for vinterfestivalen.

"I'm so nervous about the winter festival.

Jeg vil at alt skal bli perfekt.

I want everything to be perfect."

"Lars nikket forståelsesfullt.

Lars nodded understandingly.

"Jeg vet hvor mye det betyr for deg, Ingrid.

"I know how much it means to you, Ingrid.

Du vil ære din bestemor, og det er flott.

You want to honor your grandmother, and that's great.

Men husk å nyte det også.

But remember to enjoy it too."

"Ingrid nikket, men hun visste det ikke var så lett.

Ingrid nodded, but she knew it wasn't that easy.

Bestemoren hennes hadde alltid laget den mest magiske julen, og nå følte hun presset å gjøre det samme.

Her grandmother had always made the most magical Christmas, and now she felt the pressure to do the same.

Solveig, hennes yngre kusine fra Oslo, ankom med et smil om munnen og en moderne idé om hvordan ting kunne gjøres annerledes.

Solveig, her younger cousin from Oslo, arrived with a smile on her face and a modern idea of how things could be done differently.

"Ingrid!

"Ingrid!

Hva om vi legger til noen fargerike lys og lager en lysforestilling?

What if we add some colorful lights and create a light show?

Det vil være noe nytt og spennende!

It will be something new and exciting!"

" foreslo Solveig entusiastisk.

suggested Solveig enthusiastically.

Ingrid sukket.

Ingrid sighed.

"Men det er ikke slik bestemor pleide å gjøre det," svarte hun nølende.

"But that's not how grandmother used to do it," she replied hesitantly.

Hun ønsket å holde seg til tradisjonene.

She wanted to stick to the traditions.

Dagene gikk raskt forbi, og snart var tiden kommet for den store festivalen.

The days quickly passed, and soon the time had come for the big festival.

Gaten var fylt med boder som solgte alt fra julepynt til rykende varm gløgg.

The street was filled with stalls selling everything from Christmas decorations to steaming hot gløgg.

Byens store juletre stod majestetisk i torget, men likevel følte Ingrid en klump i magen.

The city's big Christmas tree stood majestically in the square, yet Ingrid felt a lump in her stomach.

Hun ville at alt skulle være perfekt.

She wanted everything to be perfect.

Uventet, midt i feiringen, ble alt mørkt.

Unexpectedly, in the midst of the celebration, everything went dark.

Strømmen gikk, og lyden av festivalen stilnet.

The power went out, and the sound of the festival quieted.

Ingrid sto stiv av sjokk.

Ingrid stood frozen in shock.

"Å nei, hva skal vi gjøre?

"Oh no, what are we going to do?"

" De hadde planlagt så nøye, og nå så det ut til at alt ville gå galt.

They had planned so carefully, and now it seemed everything would go wrong.

Men Lars trådte fram med telefonens lys i hånden.

But Lars stepped forward with his phone's light in hand.

"Vi trenger ikke strøm for å feire.

"We don't need electricity to celebrate.

Vi har hverandre," sa han varmt.

We have each other," he said warmly.

Ingrid så seg rundt.

Ingrid looked around.

Ansiktene til vennene og familien hennes var opplyst av telefoner og små lys.

The faces of her friends and family were illuminated by phones and small lights.

Hun skjønte plutselig at julen handlet om mer enn tradisjoner eller det perfekte.

She suddenly realized that Christmas was about more than traditions or perfection.

Det handlet om fellesskap og kjærlighet.

It was about community and love.

Med litt improvisasjon og mange stearinlys, samlet de alle sammen rundt det store juletreet for å synge julesanger.

With a bit of improvisation and many candles, they all gathered around the big Christmas tree to sing carols.

Solveig fant frem fargerike skjerf, og de brukte dem som flagg, dansende i den svake belysningen.

Solveig pulled out colorful scarves, and they used them as flags, dancing in the dim lighting.

Da det var slutt, følte Ingrid en styrke og glede hun aldri hadde kjent før.

By the end, Ingrid felt a strength and joy she had never known before.

Både hun og festivalen hadde blitt noe stort, noe ekte og minneverdig.

Both she and the festival had become something great, something real and memorable.

Hun lot Lars ta hånden hennes.

She let Lars take her hand.

"Du hadde rett," sa hun til ham.

"You were right," she said to him.

"Det er folket rundt meg som gjør julen magisk.

"It's the people around me that make Christmas magical."

"Ingrid så opp mot stjernene og tenkte på bestemoren.

Ingrid looked up at the stars and thought of her grandmother.

Hun visste at hun ville vært stolt.

She knew she would have been proud.

Vinterfestivalen hadde blitt en perfekt blanding av fortid og nåtid, tradisjon og nyhet, og hun kunne ikke vært lykkeligere.

The winter festival had become a perfect blend of past and present, tradition and novelty, and she couldn't have been happier.