Det var en klar, kald vintermorgen.

It was a clear, cold winter morning.

Snøen dekket Vigeland Park som et mykt, hvitt teppe.

The snow covered Vigeland Park like a soft, white blanket.

Sander gikk langs den snødekte stien, med skolebøkenes vekt i sekken.

Sander walked along the snow-covered path, the weight of schoolbooks in his backpack.

Rundt ham var parken stille, men han kunne høre barn som lo, lyden av snøballkrig og svak musikk fra julemarkedet.

Around him, the park was silent, but he could hear children laughing, the sound of a snowball fight, and faint music from the Christmas market.

Selv om han likte vinteren, kjente Sander en tung følelse i magen.

Although he liked winter, Sander felt a heavy sensation in his stomach.

Den vanskelige matteoppgaven fra juleferiens lekser gnagde i tankene hans.

The difficult math problem from the holiday homework was gnawing at his thoughts.

Sander var vanligvis flink med matte, men denne gangen satt problemet fast.

Sander was usually good at math, but this time the problem was stuck.

Han følte som om han var i en snøstorm av tall som ikke ville legge seg.

He felt as if he were in a snowstorm of numbers that wouldn't settle.

Han møtte Maren og Leif ved den store Monolitten.

He met Maren and Leif by the large Monolith.

Maren smilte varmt.

Maren smiled warmly.

"Ikke bekymre deg, Sander," sa hun.

"Don't worry, Sander," she said.

"Vi skal klare dette sammen.

"We'll get through this together."

"Leif klappet Sander vennlig på ryggen.

Leif patted Sander kindly on the back.

"Og hvis vi ikke klarer det, kan vi alltids lage en snømann i stedet," sa han med et glimt i øyet.

"And if we don't manage it, we can always build a snowman instead," he said with a twinkle in his eye.

De satte seg på en benk med utsikt over skulpturene.

They sat on a bench overlooking the sculptures.

Maren tok frem sin notatblokk, fylt med tall og matematiske formler skrevet med pen håndskrift.

Maren took out her notebook, filled with numbers and mathematical formulas written in neat handwriting.

Hun begynte å forklare en lignende ligning.

She began to explain a similar equation.

Hun brukte en stor snøball som en modell og tegnet linjer i snøen.

She used a large snowball as a model and drew lines in the snow.

Sander fokuserte.

Sander focused.

Mens Maren snakket, begynte brikkene å falle på plass.

As Maren spoke, the pieces began to fall into place.

Han så på snøballen, og plutselig så han løsningen klart.

He looked at the snowball, and suddenly he saw the solution clearly.

"Jeg skjønner det nå!

"I get it now!"

" utbrøt han og grep blyanten for å skrive ned svaret.

he exclaimed, grabbing the pencil to write down the answer.

Maren og Leif smilte stolt.

Maren and Leif smiled proudly.

"Vi visste du kunne klare det," sa Maren beroligende.

"We knew you could do it," said Maren reassuringly.

Med oppgaven løst, følte Sander et lettelsens sukk fylle ham.

With the problem solved, Sander felt a sigh of relief fill him.

Vinden var kald, men han kjente varmen fra vennskapet rundt seg.

The wind was cold, but he felt the warmth of friendship around him.

"Takk, dere.

"Thank you, guys.

Jeg kunne ikke gjort det uten hjelpen deres," sa han oppriktig.

I couldn't have done it without your help," he said sincerely.

"Da er det på tide med varm kakao," foreslo Leif og begynte å gå mot kafeen i parken.

"Then it's time for hot cocoa," suggested Leif as he began heading towards the café in the park.

De tre vennene slappet av ved et lite bord, hver med en kopp dampende kakao.

The three friends relaxed at a small table, each with a steaming cup of cocoa.

Snøfnuggene danset i luften utenfor vinduet, og lukten av jul hang i luften.

Snowflakes danced in the air outside the window, and the scent of Christmas filled the air.

Sander drakk av koppen sin og kjente sukkeret og varmen gi ham ny energi.

Sander drank from his cup and felt the sugar and warmth give him new energy.

Denne dagen hadde lært ham noe viktig.

This day had taught him something important.

Han hadde lært hvor verdifullt det var å be om hjelp når man trengte det.

He had learned how valuable it was to ask for help when needed.

Han hadde også lært å balansere skolearbeid med gleden av å være sammen med venner.

He had also learned to balance schoolwork with the joy of being with friends.

Winterfreden i Vigeland Park hadde gitt ham ro i både sinn og sjel.

The winter peace of Vigeland Park had given him tranquility in both mind and soul.

Og julestemningen omfavnet ham fullt ut.

And the Christmas spirit embraced him fully.