Bak snødekke på en isolert fjellside lå et hemmelig laboratorium.

Behind a snow-covered isolated mountainside lay a secret laboratory.

Vindens hyl utenfor bleknet i møte med den varmen fra de glødende lysene og den hektiske aktiviteten innenfor.

The howling of the wind outside faded against the warmth from the glowing lights and the hectic activity within.

Sigrid, med sitt røde hår samlet i en stram hestehale, nikket bestemt til seg selv.

Sigrid, with her red hair gathered into a tight ponytail, nodded resolutely to herself.

På bordet foran henne lå planene for en ny energiløsning som kunne revolusjonere måten nordmenn holdt seg varme på vinteren.

On the table in front of her lay the plans for a new energy solution that could revolutionize the way Norwegians kept warm in the winter.

Ved siden av henne sto Kasper, med olje på hendene etter å ha justert en komponent.

Next to her stood Kasper, with oil on his hands after adjusting a component.

Han smilte bredt, tro mot sitt optimistiske vesen.

He smiled broadly, true to his optimistic nature.

Burde vi ta en julekaffepause, Sigrid? spurte han med et lurt smil.

Should we take a Christmas coffee break, Sigrid? he asked with a sly smile.

Elin, som stirret på tallene på skjermen foran seg, himlet med øynene.

Elin, who was staring at the numbers on the screen in front of her, rolled her eyes.

Sigrid så mellom dem.

Sigrid looked between them.

Hun visste at de begge var slitne, og hadde familier som ventet.

She knew they were both tired and had families waiting.

Men dette prosjektet betydde alt for henne.

But this project meant everything to her.

Hun tok et dypt pust, klar for å foreslå en natt til med arbeid.

She took a deep breath, ready to propose another night of work.

Men så, akkurat da, ble laboratoriet kastet ut i mørket.

But then, just at that moment, the laboratory was plunged into darkness.

En viktig del av utstyret sviktet, og rommet ble kledd i merkbart stille, så nær jul som det var.

A crucial piece of equipment failed, and the room became noticeably silent, so close to Christmas.

Hva skal vi gjøre nå? spurte Kasper, litt matt av at hans teknikk sviktet.

What do we do now? asked Kasper, a bit deflated that his technique had failed.

Elin, som var rask på problemløsning, studerte skjermen sin og sa: Kanskje dette er et tegn.

Elin, quick at problem-solving, studied her screen and said: Maybe this is a sign.

Vi jobber for hardt, kanskje vi trenger å tenke annerledes.

We're working too hard, maybe we need to think differently.

Sigrid så på vennene sine.

Sigrid looked at her friends.

Hun så engasjementet i Kaspers øyne, og den kritiske men likevel støttende holdningen fra Elin.

She saw the engagement in Kasper's eyes and Elin's critical yet supportive attitude.

Kanskje, tenkte hun, det var på tide å lytte.

Maybe, she thought, it was time to listen.

Guttene, sa Sigrid.

Guys, said Sigrid.

Dere har rett.

You're right.

Vi trenger å gå hjem, feire jul.

We need to go home, celebrate Christmas.

La ideene modnes.

Let the ideas mature.

Vi tar opp prosjektet etter ferien, med nye øyne.

We'll pick up the project after the holidays, with fresh eyes.

De avsluttet sine arbeidsstasjoner og begynte å pakke sammen.

They shut down their workstations and began packing up.

Lent på hverandre, gikk de ut av laboratoriet.

Leaning on each other, they left the laboratory.

Idet de kom ut i vinterkulden, føltes verden stor og full av muligheter igjen.

As they stepped out into the winter cold, the world felt big and full of possibilities again.

Etter ferien går vi løs på det. Med ny energi, sa Sigrid fast.

After the holiday, we'll tackle it with new energy, said Sigrid firmly.

De forlot fjellet og det hemmelige laboratoriet, vel vitende om at juleferien ville bringe dem tilbake med fornyet innsikt.

They left the mountain and the secret laboratory, knowing well that the Christmas break would bring them back with renewed insight.

De visste også at de hadde funnet en annen form for energi den kvelden – kraften i fellesskapet.

They also knew they had found another form of energy that evening – the power of community.