Lukten av kanel og gran fylte luften i Oslo Julemarked.

The scent of cinnamon and fir filled the air at the Oslo Julemarked (Christmas Market).

Overalt blinket lysene fra de små trebodene som solgte alt fra julepynt til varm gløgg.

Everywhere, the lights from the small wooden booths blinked, selling everything from Christmas decorations to warm gløgg (mulled wine).

Eirik og Sunniva gikk gjennom de snølagte gatene, nynnende til lyden av julemusikk.

Eirik and Sunniva walked through the snow-laden streets, humming to the sound of Christmas music.

Det var vinter og Eirik prøvde å slappe av.

It was winter, and Eirik was trying to relax.

Det var ikke lett med tanken på at mange av godsakene rundt ham kunne føre til et medisinsk mareritt.

It wasn't easy with the thought that many of the treats around him could lead to a medical nightmare.

Sunniva, full av energi og glede, så seg rundt på boderne.

Sunniva, full of energy and joy, looked around at the booths.

"Se, Eirik!

"Look, Eirik!

Vi må prøve de varme brente mandlene!

We have to try the warm roasted almonds!"

" ropte hun entusiastisk.

she shouted enthusiastically.

Eirik frøs til.

Eirik froze.

Han visste at han måtte si noe nå – eller?

He knew he had to say something now—or?

Han så på de travle menneskene rundt dem.

He looked at the busy people around them.

Kanskje han kunne finne noe for ikke å bekymre Sunniva.

Maybe he could find something to not worry Sunniva.

Men han ville også gjerne være trygg.

But he also wanted to be safe.

Han hadde alltid ønsket å være som alle andre, uten å trekke oppmerksomhet til seg selv.

He had always wished to be like everyone else, without drawing attention to himself.

Sunniva kjøpte en pose av de brente mandlene.

Sunniva bought a bag of the roasted almonds.

Hun smakte på en, smilte stort og rettet posen mot Eirik.

She tasted one, smiled broadly, and offered the bag to Eirik.

"Vil du smake?

"Do you want to try?"

" spurte hun.

she asked.

Dette var øyeblikket.

This was the moment.

Hjertet hans skalv litt.

His heart trembled a bit.

"Sunniva, jeg.

"Sunniva, I...

Jeg har nøtteallergi," sa Eirik, og så på Sunniva, redd for hennes reaksjon.

I have a nut allergy," Eirik said, looking at Sunniva, afraid of her reaction.

Hennes øyne utvidet seg.

Her eyes widened.

"Å nei, det visste jeg ikke!

"Oh no, I didn't know!"

" Sa hun oppriktig, "du burde ha sagt det før!

she said sincerely, "you should have told me earlier!"

"Eirik trakk pusten dypt.

Eirik took a deep breath.

"Jeg ville ikke ødelegge dagen.

"I didn't want to ruin the day."

"Hun lo forsiktig, "Eirik, vi er venner!

She laughed gently, "Eirik, we're friends!

Vi finner noe annet som begge kan spise.

We'll find something else we can both eat.

Ikke vær engstelig for å si fra.

Don't be afraid to speak up."

"De begynte å lete etter noe nøttefritt.

They began to search for something nut-free.

De fant en bod som solgte pepperkaker uten spor av nøtter, og kjøpte hver sin varme kopp kakao.

They found a booth selling gingerbread cookies without any trace of nuts, and each bought a warm cup of cocoa.

Eirik følte seg litt lettere.

Eirik felt a bit lighter.

"Takk, Sunniva.

"Thanks, Sunniva.

Det hjelper å ha en venn som deg," sa han mens de tok en slurk av den varme drikken.

It helps to have a friend like you," he said as they sipped the warm drink.

"Alltid," svarte Sunniva med et smil.

"Always," replied Sunniva with a smile.

Dagen fortsatte med latter og utforsking, fri fra bekymringer for allergier.

The day continued with laughter and exploration, free from worries about allergies.

Eirik hadde lært noe viktig: å være åpen kunne faktisk gjøre ting enklere, ikke vanskeligere.

Eirik had learned something important: being open could actually make things easier, not harder.

Da de dro fra markedet, dekket av et teppe av snøfnugg, visste Eirik at dette hadde vært en god dag.

When they left the market, covered by a blanket of snowflakes, Eirik knew this had been a good day.

Det var en juleopplevelse han aldri ville glemme, ikke bare på grunn av julelysene og snøen, men også fordi han hadde lært å være seg selv.

It was a Christmas experience he would never forget, not just because of the Christmas lights and snow, but also because he had learned to be himself.