Det var en kald vinterkveld i Oslo.

It was a cold winter evening in Oslo.

Snøfnuggene dalte sakte ned over byen og skapte en magisk stemning.

Snowflakes were slowly drifting down over the city, creating a magical atmosphere.

Inne på det høye kontorbygget var det imidlertid varmt og livlig.

Inside the tall office building, however, it was warm and lively.

Det var klart for den årlige julefesten, og ansatte fra hele kontoret hadde samlet seg i et dekorert møterom.

It was time for the annual Christmas party, and employees from the entire office had gathered in a decorated meeting room.

Festlige lys blinket fra veggene, og julemusikk fylte rommet med glede.

Festive lights twinkled from the walls, and Christmas music filled the room with joy.

Sindre satt stille ved et bord, nervøst knyttet hendene sine.

Sindre sat quietly at a table, nervously clenching his hands.

Han var en talentfull dataanalytiker; nøyaktig og smart, men også innadvendt.

He was a talented data analyst; precise and smart, but also introverted.

Ved siden av ham stod Oskar, hans alltid optimistiske kollega, med et stort smil.

Beside him stood Oskar, his always optimistic colleague, with a big smile.

"Kom igjen, Sindre," sa han, "det er en perfekt kveld for å bli kjent med nye folk!"

"Come on, Sindre," he said, "it's a perfect night to meet new people!"

Sindre smilte forsiktig tilbake, men inni seg kjente han et stikk av usikkerhet.

Sindre smiled back cautiously, but inside he felt a pang of uncertainty.

Store sosiale tilstelninger gjorde ham alltid nervøs.

Large social gatherings always made him nervous.

Likevel hadde han lovet seg selv å prøve; ønsket om kontakt var sterkt.

Nevertheless, he had promised himself to try; the desire for contact was strong.

I mellomtiden hadde Helga, den ferske prosjektlederen, allerede blitt kjent med flere.

Meanwhile, Helga, the newly appointed project manager, had already become acquainted with several people.

Hun var ny i Oslo og jobbet energisk med å skape seg et nettverk i byen.

She was new to Oslo and was energetically working to build a network in the city.

Hennes latter blandet seg med musikken da hun snakket med flere kolleger.

Her laughter mixed with the music as she chatted with several colleagues.

Etter å ha gått frem og tilbake i sitt eget hode, reiste Sindre seg til slutt.

After going back and forth in his mind, Sindre finally stood up.

Med Oskars oppmuntrende blikk i ryggen, bestemte han seg for å prøve.

With Oskar's encouraging glance behind him, he decided to give it a try.

Målet hans var klart: å snakke med Helga.

His goal was clear: to talk to Helga.

Hun hadde alltid fascinert ham med hennes positive holdning og tydelige entusiasme for jobben.

She had always fascinated him with her positive attitude and evident enthusiasm for the job.

Helga la merke til Sindre mens han nærmet seg henne, og vinket ham velkommen.

Helga noticed Sindre as he approached and waved him over.

"Hei Sindre! Jeg har hørt så mye bra om analytikerferdighetene dine," sa hun med et varmt smil.

"Hi Sindre! I've heard so much good about your analytical skills," she said with a warm smile.

Sindre rødmet litt, men kjente seg mer komfortabel i Helgas nærvær.

Sindre blushed a little but felt more comfortable in Helga's presence.

"Takk, Helga. Du har også gjort et inntrykk på teamet raskt," svarte han og kjente hvordan ordene fløt friere.

"Thank you, Helga. You've also made an impression on the team quickly," he replied, feeling the words flow more freely.

De begynte å snakke om denne og hint, funn på jobb og familietradisjoner rundt jul.

They started talking about this and that, work findings and family traditions around Christmas.

De lo av de merkelige julebryggene som var satt fram, og delte historier om sine opplevelser i Oslo.

They laughed at the strange Christmas brews that were set out and shared stories about their experiences in Oslo.

Sindre merket at han begynte å slappe av, og tiden fløy avgårde.

Sindre noticed he was beginning to relax, and time flew by.

Snart merket de at rommet begynte å tømme ut.

Soon, they noticed the room was starting to empty out.

"Skal vi kanskje... møtes igjen?" spurte Helga med et håpefullt uttrykk.

"Shall we maybe... meet again?" asked Helga with a hopeful expression.

"Det er et julekonsert i byen neste uke."

"There's a Christmas concert in the city next week."

Et smil bredte seg over Sindres ansikt, og han nikket ivrig.

A smile spread across Sindre's face, and he nodded eagerly.

Tanken på å tilbringe tid utenfor kontoret med Helga, bortsett fra møter, var fristende.

The thought of spending time outside of the office with Helga, apart from meetings, was tempting.

"Ja, det vil jeg gjerne," svarte han.

"Yes, I would love that," he replied.

Som snøen utenfor hadde samtalen deres lagt et nytt lag av muligheter og forventning over natten.

Like the snow outside, their conversation had laid a new layer of possibilities and anticipation over the night.

Da Sindre forlot festen, kjente han en ny selvsikkerhet.

As Sindre left the party, he felt a newfound confidence.

Han hadde tatt et skritt mot det han ønsket – menneskelig kontakt og nye vennskap.

He had taken a step towards what he wanted—human contact and new friendships.

Og det føltes godt.

And it felt good.