Gløden fra julelysene kastet fargerike refleksjoner over pokerbordet i kjelleren i Oslo.

The glow from the Christmas lights cast colorful reflections over the poker table in the basement in Oslo.

Det var vinter, og utenfor kunne man høre dempede toner av julesanger fra gatene.

It was winter, and outside one could hear the muffled tones of Christmas songs from the streets.

Atmosfæren i rommet var tykk av spenning og røyk, akkurat slik Sindre likte det.

The atmosphere in the room was thick with tension and smoke, just the way Sindre liked it.

Han hadde spilt på denne klubben i mange år, og han kjente hver eneste spiller der - bortsett fra en.

He had been playing in this club for many years, and he knew every single player there—except for one.

Liv.

Liv.

Liv var ny.

Liv was new.

Hun så uttrykket på ansiktet hennes; håpløsheten var umulig å skjule.

He saw the expression on her face; the despair was impossible to hide.

Hun spilte aggressivt, uten taktikk.

She played aggressively, without strategy.

Det var som om hun hadde alt å tape.

It was as if she had everything to lose.

Sindre kunne ikke unngå å legge merke til det, og nysgjerrigheten fikk overtaket.

Sindre couldn't help but notice, and curiosity got the better of him.

Under en pause i spillet, klarte han å få henne i tale.

During a break in the game, he managed to strike up a conversation with her.

"Du spiller som en med ild i baken," sa Sindre med et lite smil, prøvde å lette situasjonen.

"You play like someone with a fire under you," said Sindre with a small smile, trying to ease the situation.

Liv pustet tungt ut, som om hun bar på en tung bør.

Liv exhaled heavily, as if she were carrying a heavy burden.

"Broren min trenger en operasjon," sa hun lavt.

"My brother needs an operation," she said quietly.

"Jeg trenger å vinne i kveld."

"I need to win tonight."

Det stakk i Sindre.

It pierced Sindre.

Han hadde selv opplevd tap, mistet noen han elsket.

He had experienced loss himself, losing someone he loved.

Kanskje derfor vokste ønsket om å hjelpe.

Perhaps that's why the desire to help grew.

Men han måtte være forsiktig.

But he had to be careful.

Åpent samarbeid kunne føre til mistanke blant de andre.

Open cooperation could lead to suspicion among the others.

Tilbake ved bordet begynte Sindre å gi små hint.

Back at the table, Sindre began to give small hints.

Et hevet øyebryn her, et diskré blikk der.

A raised eyebrow here, a discreet glance there.

Liv tok dem til seg, begynte å roe seg ned, og spillet hennes ble mer gjennomtenkt.

Liv picked up on them, started to calm down, and her game became more thoughtful.

Hun begynte å vinne små summer, men fortsatt var det langt igjen.

She began to win small sums, but there was still a long way to go.

Natten krøp mot sin kulminasjon.

The night crept towards its culmination.

Rundt dem ble latter og spøk utvekslet mellom slurker av juleøl og glass med akevitt.

Around them, laughter and jokes were exchanged between sips of Christmas beer and glasses of aquavit.

Det var klart for den avgjørende hånden.

It was time for the decisive hand.

Alt sto på spill, spesielt for Liv.

Everything was at stake, especially for Liv.

"Det er nå eller aldri," hvisket Sindre til henne idet kortene ble delt ut.

"It's now or never," whispered Sindre to her as the cards were dealt.

Han så at hun hadde en mulighet: en flush.

He saw that she had a chance: a flush.

Han nikket nesten umerkelig da hun så på ham for råd.

He nodded almost imperceptibly when she looked at him for advice.

Liv satset alt.

Liv bet everything.

En dristig handling som fikk rommet til å stoppe opp.

A bold move that made the room come to a standstill.

Tiden virket som om den holdt pusten med dem.

Time seemed to hold its breath with them.

Kortene ble avslørt, og Liv vant hånden.

The cards were revealed, and Liv won the hand.

Hun dro til seg potten, et lettelsens sukk unnslapp henne.

She pulled in the pot, a sigh of relief escaping her.

Julestemningen utenfor kolliderte med en følelse av triumf inne i hennes hjerte.

The Christmas spirit outside collided with a feeling of triumph in her heart.

Hun hadde gjort det.

She had done it.

Da Sindre forlot klubben, kjente han seg lettet.

As Sindre left the club, he felt relieved.

Han visste at han hadde gjort noe bra.

He knew he had done something good.

Det ga ham en ny mening, et varmt minne i kulden av den norske vinteren.

It gave him a new purpose, a warm memory in the cold of the Norwegian winter.

Julelysene blinket over ham som en påminnelse om at uansett hvor mye man tapte, kunne noe alltid vinnes tilbake.

The Christmas lights twinkled above him as a reminder that no matter how much one lost, something could always be won back.