Snøen falt stille utenfor hytta i fjellene.

The snow fell quietly outside the cabin in the mountains.

Innsiden var varm med røde gardiner og en sprakende peis.

Inside was warm with red curtains and a crackling fireplace.

Lukt av bjørkeved fylte rommet.

The scent of birchwood filled the room.

Jeg, Ingrid, satt i sofaen og stirret på ilden.

I, Ingrid, sat on the sofa and stared at the fire.

Tankene mine flakket mellom fortid og fremtid.

My thoughts flitted between past and future.

Lars satt ved spisebordet.

Lars sat at the dining table.

Han var avslappet og smilte til Kari, som alltid var full av energi.

He was relaxed and smiled at Kari, who was always full of energy.

Kari hadde planlagt denne nyttårsfeiringen for at vi alle skulle komme sammen.

Kari had planned this New Year's celebration for us all to come together.

Hun mente at nyttår var for nye begynnelser.

She believed that New Year was for new beginnings.

Jeg var her for å finne fred med fortiden.

I was here to make peace with the past.

Året hadde vært vanskelig.

The year had been difficult.

Et forhold som endte vondt hadde holdt meg fast i tiden.

A relationship that ended badly had held me captive in time.

Jeg ville slippe taket.

I wanted to let go.

Lars var en konstant venn.

Lars was a constant friend.

Støtten hans var som en trygg havn.

His support was like a safe haven.

Men jeg visste han ønsket mer enn vennskap.

But I knew he wanted more than friendship.

Jeg var usikker på om jeg kunne gi ham det.

I was unsure if I could give him that.

Hva om vi ødela vennskapet?

What if we ruined the friendship?

"Vil du ha litt gløgg, Ingrid?

"Would you like some gløgg, Ingrid?"

" spurte Kari med et smil.

Kari asked with a smile.

Hun brygget gløgg som luktet krydret og søtt.

She brewed gløgg that smelled spicy and sweet.

Jeg nikket.

I nodded.

"Ja, takk.

"Yes, please.

Det høres godt ut.

That sounds good."

"Når klokken nærmet seg midnatt, fyltes rommet med forventning.

As the clock neared midnight, the room filled with anticipation.

Kari tente lysene på verandaen.

Kari lit the lights on the veranda.

Lars gikk bort og begynte å forberede fyrverkeri, hans nøyaktige bevegelse i kontrast til mitt kaotiske hjerte.

Lars went over and began to prepare fireworks, his precise movements a contrast to my chaotic heart.

Klokken slo tolv.

The clock struck twelve.

Lys på nattehimmelen spraket og lyste.

Lights in the night sky crackled and shone.

Den kalde luften slo mot ansiktet mitt da vi steg ut på verandaen, og snøkrystaller glitret i luften.

The cold air hit my face as we stepped out onto the veranda, and snowflakes glittered in the air.

Flammen fra rakettene speilte seg i øynene til Lars da han så på meg.

The flame from the rockets was mirrored in Lars’s eyes as he looked at me.

Et øyeblikk ble vi stille.

For a moment, we were silent.

Kun lyden av fyrverkeri fylte natten.

Only the sound of fireworks filled the night.

Jeg visste hva jeg skulle gjøre.

I knew what I had to do.

Pust dypt, fall inn i fortiden, slippe den, og omfavne det nye.

Breathe deeply, fall into the past, let it go, and embrace the new.

"Lars," sa jeg, mens hjertet slo hardt i brystet, "Kan vi snakke litt?

"Lars," I said, while my heart pounded in my chest, "Can we talk a little?"

"Han nikket, fortsatt med det varme smilet sitt.

He nodded, still with his warm smile.

Vi gikk litt unna, stien knirket under føttene våre av snøen.

We walked a bit away, the path creaked under our feet from the snow.

Jeg trakk et dypt pust og møtte blikket hans.

I took a deep breath and met his gaze.

"Jeg har holdt meg tilbake.

"I’ve been holding back.

Redd for å miste deg som venn.

Afraid of losing you as a friend.

Men jeg vil også noe mer," sa jeg, stemmen min lav, men klar.

But I also want something more," I said, my voice low but clear.

Lars svarte ikke først, men kinnene hans rødet i den kalde luften.

Lars didn’t respond at first, but his cheeks reddened in the cold air.

"Ingrid," sa han endelig, "jeg har ventet lenge på at du skulle si det.

"Ingrid," he finally said, "I've been waiting a long time for you to say that."

"Vi sto der, et øyeblikk låst i forståelse.

We stood there, a moment locked in understanding.

Snøen falt rundt oss, omfavnet oss i sin stille ro.

The snow fell around us, embracing us in its quiet tranquility.

Jeg kjente byrden fra fortiden løsne, en lettelse veltet over meg.

I felt the burden of the past release, a relief washed over me.

Kari ropte til oss fra verandaen, med jubel og latter, og vi gikk tilbake til festen.

Kari called to us from the veranda, with cheers and laughter, and we returned to the celebration.

Jeg visste at dette var starten på et nytt kapittel.

I knew this was the start of a new chapter.

Uvisst, men blomstrende.

Uncertain, but thriving.

Nattens ro var tilbake idet fyrverkeriet stilnet og natten ble til dag.

The night’s tranquility returned as the fireworks quieted and the night turned to day.

En ny begynnelse i det snødekte landskapet vi kalte hjem.

A new beginning in the snow-covered landscape we called home.