Det var en strålende vinterdag ved den frosne fjorden.

It was a splendid winter day by the frozen fjord.

Solen skinte på de snødekte fjellene, og isen glitret i det svake vinterlyset.

The sun shone on the snow-covered mountains, and the ice glittered in the faint winter light.

Kjetil og Astrid sto ved bredden, utstyrt med isfiskeutstyr og pågangsmot.

Kjetil and Astrid stood by the shore, equipped with ice fishing gear and determination.

Kjetil, full av selvtillit, så ut over den glitrende overflaten og sa: "Dette blir en fantastisk nyttårsaften!

Kjetil, full of confidence, looked out over the sparkling surface and said: "This will be a fantastic New Year's Eve!

Vi kommer til å få mer fisk enn vi klarer å spise.

We are going to catch more fish than we can eat."

"Astrid var litt skeptisk.

Astrid was a little skeptical.

Hun kastet et blikk over isen, som så tynnere ut enn forventet.

She cast a glance over the ice, which seemed thinner than expected.

Men hun ville ikke ødelegge moroa, så hun smilte og sa: "Greit, Kjetil, la oss prøve.

But she didn't want to spoil the fun, so she smiled and said: "Alright, Kjetil, let's try."

" De satte i vei ut på isen, Kjetil med store skritt, Astrid litt forsiktigere.

They set off onto the ice, Kjetil with large strides, Astrid a bit more cautiously.

Kjetil boret et hull i isen og begynte å fiske med stort engasjement.

Kjetil drilled a hole in the ice and began to fish with great enthusiasm.

Astrid satt ved siden av, nøt den friske luften og utsikten.

Astrid sat beside him, enjoying the fresh air and the view.

Etter noen minutter dro Kjetil energisk i snøret, men fikk bare opp en liten fisk.

After a few minutes, Kjetil pulled energetically on the line but only brought up a small fish.

"For liten til å spise, men vi er i gang!

"Too small to eat, but we're off!"

" utbrøt han.

he exclaimed.

Plutselig hørte de et lavt knirkende lyd under føttene deres.

Suddenly, they heard a low creaking sound under their feet.

Astrid så på Kjetil med store øyne.

Astrid looked at Kjetil with wide eyes.

"Kanskje vi burde gå et annet sted, Kjetil?

"Maybe we should go somewhere else, Kjetil?"

"Men Kjetil var opptatt med å legge ut et nytt snøre.

But Kjetil was busy setting out another line.

"Slapp av, Astrid!

"Relax, Astrid!

Det går bra," svarte han, med et glis som ikke helt nådde øynene.

It'll be fine," he replied, with a grin that didn't quite reach his eyes.

Etter en stund begynte isen å sprekke med en plutselig, høy lyd.

After a while, the ice began to crack with a sudden, loud noise.

Kjetil og Astrid stirret på hverandre i sjokk før de raskt reiste seg.

Kjetil and Astrid stared at each other in shock before they quickly got up.

"LØP!

"RUN!"

" ropte Kjetil.

shouted Kjetil.

De stormet mot bredden, isen knaket faretruende bak dem.

They dashed towards the shore, the ice groaning ominously behind them.

Med skjelvende bein nådde de endelig fast grunn, kald vind sved i ansiktet.

With trembling legs, they finally reached solid ground, a cold wind stinging their faces.

Kjetil og Astrid sank sammen på snøen, pustet tungt, men så på hverandre og lo.

Kjetil and Astrid collapsed onto the snow, breathing heavily, but looked at each other and laughed.

Det var en latter fylt med lettelse og litt overraskelse over deres egen dumdristighet.

It was a laughter filled with relief and a bit of surprise at their own recklessness.

"Jeg tror jeg må lære å høre mer på deg, Astrid," sa Kjetil til slutt, med et flir som varter lengre denne gangen.

"I think I need to learn to listen to you more, Astrid," said Kjetil finally, with a grin that lasted longer this time.

Astrid lo og nikket.

Astrid laughed and nodded.

"Og jeg har lært å være klar for alt, takket være deg.

"And I've learned to be ready for anything, thanks to you."

"De satt der et øyeblikk, roen av de vakre omgivelsene omsluttet dem igjen.

They sat there for a moment, the tranquility of the beautiful surroundings enveloping them once more.

De hadde ikke fått noen stor fangst, men de hadde fått en historie de aldri ville glemme.

They hadn't caught any big fish, but they had gained a story they would never forget.

"Godt nytt år, Kjetil," sa Astrid.

"Happy New Year, Kjetil," said Astrid.

"Godt nytt år, Astrid," svarte Kjetil, med et smil om munnen.

"Happy New Year, Astrid," replied Kjetil, with a smile on his face.

De visste begge at dette nyttåret hadde begynt med et uventet, men verdig eventyr.

They both knew that this New Year had begun with an unexpected but worthy adventure.