Vigeland Park i Oslo var kledd i et vakkert teppe av hvit, gnistrende snø.

Vigeland Park in Oslo was draped in a beautiful blanket of white, sparkling snow.

Solen skinte, og barn lo mens de lekte.

The sun was shining, and children laughed as they played.

Det var en perfekt vinterdag.

It was a perfect winter day.

Eirik og Astrid sto øverst på en ås med en stor rød akebrett mellom dem.

Eirik and Astrid stood at the top of a hill with a large red sled between them.

"Eirik," sa Astrid med et lite smil, "er du sikker på at du vil gjøre dette?

"Eirik," said Astrid with a small smile, "are you sure you want to do this?"

"Eirik lo.

Eirik laughed.

"Selvfølgelig!

"Of course!

Se på dette!

Watch this!"

" Han kastet seg på akebrettet, og det suste ned bakken med Astrid skrikende bak.

He threw himself onto the sled, and it zoomed down the hill with Astrid screaming behind him.

Vinden sveipet gjennom håret hans, og hjertet hamret i brystet.

The wind swept through his hair, and his heart pounded in his chest.

Men plutselig mistet Eirik kontrollen.

But suddenly, Eirik lost control.

Akebrettet svingte til siden, rett mot en gruppe mennesker som bygget snømenn.

The sled veered to the side, heading straight for a group of people building snowmen.

Akkurat som en rakett, krasjet de rett inn i midten av en fantastisk snømann!

Just like a rocket, they crashed right into the middle of a magnificent snowman!

Snøen fløy rundt dem som en vanndam.

The snow flew around them like a puddle.

"Herregud, Eirik!

"My gosh, Eirik!"

" utbrøt Astrid sjokkert.

exclaimed Astrid shocked.

Rundt dem oppsto det et kaos av latter og oppstandelse.

Around them, a chaos of laughter and commotion erupted.

Snøen drysset over alle, og snømennene ble til små hauger av snø igjen.

The snow drizzled over everyone, and the snowmen turned back into small heaps of snow again.

Midt i alt bråket, så de at den største snømannen hadde skjult en haug med snøballer inni seg!

Amid all the noise, they saw that the largest snowman had hidden a pile of snowballs inside it!

De trillet ut og landet på deltagernes føtter.

They rolled out and landed at the participants' feet.

Barna jublet, voksne smilte, og Astrid klarte ikke å holde tilbake en latter.

The children cheered, adults smiled, and Astrid couldn't hold back a laugh.

"Vi må beklage," sa Astrid raskt, mens hun dro Eirik opp på beina igjen.

"We must apologize," said Astrid quickly, while she pulled Eirik back on his feet.

"Og hjelpe dem.

"And help them."

"Samvittigheten stakk i Eirik, men han nikket enig.

Eirik's conscience pricked him, but he nodded in agreement.

Sammen begynte de å samle snø og forme nye snømenn.

Together, they began to gather snow and shape new snowmen.

"Unnskyld!

"Sorry!"

" sa Eirik til en liten gutt med en sprekkferdig lue.

said Eirik to a little boy with a bursting hat.

"Vi skal hjelpe dere å bygge opp snømennene igjen.

"We'll help you build the snowmen again."

"Til deres overraskelse ble de raskt tilgitt og til og med invitert til å være med i konkurransen.

To their surprise, they were quickly forgiven and even invited to join the competition.

"Kom igjen, dere kan være våre æredeltagere!

"Come on, you can be our honored participants!"

" inviterte en kvinne med en snøhvit jakke.

invited a woman with a snow-white jacket.

De jobbet hardt, laget snømenn høyere og morsommere enn noen gang.

They worked hard, making snowmen taller and funnier than ever.

I løpet av ettermiddagen, når solen begynte å synke, hadde de hjulpet til med å lage et landskap av fantastiske snømenn.

By the afternoon, when the sun began to set, they had helped create a landscape of fantastic snowmen.

Alle lo, særlig når de så hvor rare noen av snømennene såg ut.

Everyone laughed, especially when they saw how strange some of the snowmen looked.

Til slutt satte Eirik seg ned, sliten men glad.

Finally, Eirik sat down, tired but happy.

"Jeg tror jeg lærer en ting," sa han til Astrid.

"I think I'm learning something," he said to Astrid.

"Det beste er å dele øyeblikkene og latteren.

"The best is to share the moments and laughter."

"Astrid nikket enig, øynene glitret.

Astrid nodded in agreement, her eyes sparkling.

"Det er sant, Eirik.

"It's true, Eirik.

Og noen ganger kommer de beste minnene fra de største tabbene.

And sometimes the best memories come from the biggest mistakes."

"Med snøfnugg som fortsatt dalte lett fra himmelen, dro Eirik og Astrid fra Vigeland Park, overveldet av dagens eventyr og latter.

With snowflakes still falling gently from the sky, Eirik and Astrid left Vigeland Park, overwhelmed by the day's adventure and laughter.