Nordmarka var dekket av et tykt teppe av snø.

Nordmarka was covered by a thick blanket of snow.

Grantrærne sto høye og bare mot den grå vinterhimmelen.

The pine trees stood tall and bare against the gray winter sky.

En liten butikk, varm og innbydende, lå ved skogkanten.

A small store, warm and inviting, lay at the edge of the forest.

Inne i butikken kikket Lars på vinterjakkene som hang pent på rad.

Inside the store, Lars looked at the winter jackets that hung neatly in a row.

Han holdt en tykk, stilfull jakke i hendene.

He held a thick, stylish jacket in his hands.

Den var akkurat det han ønsket seg, men prisen var høy.

It was exactly what he wanted, but the price was high.

"Ingrid, se på denne!

"Ingrid, look at this!"

" sa Lars og prøvde å skjule uroen i stemmen.

said Lars, trying to hide the anxiety in his voice.

Ingrid kom bort, hennes ansikt strålte av entusiasme.

Ingrid came over, her face beaming with enthusiasm.

"Den er kjempefin!

"It's beautiful!

Du vil se flott ut," sa hun, uvitende om Lars’ bekymringer.

You will look great," she said, unaware of Lars' concerns.

Ingrid var alltid full av liv og hadde en smittende positivitet som Lars satte pris på.

Ingrid was always full of life and had a contagious positivity that Lars appreciated.

Bjørn, den vennlige butikkensjefen, kom bort.

Bjørn, the friendly store manager, came over.

"Det der er vår beste jakke," forsikret han.

"That is our best jacket," he assured.

"Den er perfekt for kalde dager her i Nordmarka.

"It's perfect for cold days here in Nordmarka."

" Bjørn så på dem med et vennlig smil.

Bjørn looked at them with a friendly smile.

Lars kjente på lommene sine, usikker på om han skulle spørre om en rimeligere jakke.

Lars felt his pockets, uncertain if he should ask about a more affordable jacket.

Han så på en annen jakke, som var betydelig billigere, men ikke like fin.

He looked at another jacket, which was significantly cheaper but not as nice.

Valget var vanskelig.

The choice was difficult.

Ingrid merket at noe var galt.

Ingrid noticed that something was wrong.

"Lars, du virker bekymret.

"Lars, you seem worried.

Alt i orden?

Is everything okay?"

"Lars nølte.

Lars hesitated.

"Det er bare.

"It's just...

Jeg er ikke sikker på om jeg har råd til den jakken," sa han til slutt.

I'm not sure if I can afford that jacket," he finally said.

Ingrid nikket forståelsesfullt.

Ingrid nodded understandingly.

"Du kan alltid kjøpe den nå, og jeg kan låne deg litt av det du trenger.

"You can always buy it now, and I can lend you a bit of what you need."

"Lars ble stille.

Lars became quiet.

Han følte stolthet kjempe mot behovet for vennskap.

He felt pride wrestle against the need for friendship.

Han ønsket ikke å se svak ut, men vennskapet betydde mer.

He didn’t want to appear weak, but the friendship meant more.

Til slutt sa han: "Takk, Ingrid, men jeg tror jeg går for den andre jakken.

Finally, he said, "Thank you, Ingrid, but I think I'll go for the other jacket."

"Bjørn nikket og hentet den rimeligere jakken for Lars.

Bjørn nodded and fetched the more affordable jacket for Lars.

"Dette er også et godt valg," sa han støttende.

"This is also a good choice," he said supportively.

Med jakken pakket og betalt, dro de ut i kulden igjen.

With the jacket packed and paid for, they headed out into the cold again.

Snøen knirket under skoene deres.

The snow crunched under their shoes.

Ingrid foreslo en tur i skogen.

Ingrid suggested a walk in the forest.

Mens de gikk innover skogsstien, snakket de om alt og ingenting.

As they walked along the forest path, they talked about everything and nothing.

Lars følte seg roligere.

Lars felt calmer.

Det slo ham hvor mye vennskapet med Ingrid betydde.

It struck him how much his friendship with Ingrid meant.

"Vet du," sa Lars, "jeg tror jeg har lært noe i dag.

"You know," said Lars, "I think I've learned something today.

Ting betyr ikke mer enn folk.

Things don't mean more than people."

"Ingrid smilte og slo han lett på armen.

Ingrid smiled and gently tapped him on the arm.

"Sant, Lars.

"True, Lars.

Snart har vi et nytt eventyr.

Soon we'll have a new adventure.

Og det handler om hvem man er med, ikke hva man har.

And it’s about who you're with, not what you have."

"De fortsatte å gå, med vennskapet varmt rundt dem, til tross for den kalde vinden.

They continued walking, with friendship warm around them, despite the cold wind.

Nordmarka var fortsatt dekket av snø, men Lars følte at en tyngde hadde løsnet fra skuldrene hans.

Nordmarka was still covered in snow, but Lars felt as if a weight had lifted from his shoulders.

Han visste at han ikke trengte mer enn vennene sine for å føle seg rik.

He knew he didn't need more than his friends to feel rich.