I Oslo Botaniske Hage dekket et tynt lag snø bakken.

In Oslo Botaniske Hage, a thin layer of snow covered the ground.

Trærne sto nakne, mens hvite krystaller glitret i luften.

The trees stood bare, while white crystals glittered in the air.

Kari, Lars og Ingrid samlet seg ved inngangen.

Kari, Lars, and Ingrid gathered at the entrance.

Det var en kald vinterdag, perfekt for en team-building øvelse.

It was a cold winter day, perfect for a team-building exercise.

Kari var spent; hun så dette som en sjanse til å vise sin lederevne.

Kari was excited; she saw this as a chance to show her leadership skills.

Hun ønsket en forfremmelse, og hun visste at hun måtte imponere sjefene.

She wanted a promotion, and she knew she had to impress the bosses.

Lars, derimot, brydde seg lite om presset.

Lars, on the other hand, cared little about the pressure.

Han praten ivrig med Ingrid, lo høyt og vinket til kollegene.

He chatted eagerly with Ingrid, laughed loudly, and waved to colleagues.

Han likte å være i sentrum, noe som ofte fikk Kari til å føle seg oversett.

He liked being the center of attention, something that often made Kari feel overlooked.

Inne i hagen førte stadig mindre stier til et stort drivhus.

Inside the garden, increasingly smaller paths led to a large greenhouse.

Her ble vinden mildere, og duften av varme blomster fylte luften.

Here, the wind was milder, and the scent of warm flowers filled the air.

Kari ønsket planlegging og orden.

Kari wanted planning and order.

Hun hadde allerede lagt en plan for dagen.

She had already made a plan for the day.

"Vi skal starte med samarbeidet via puslespillet," sa Kari og nikket mot en eske på bordet.

"We'll start with the collaboration via the puzzle," said Kari, nodding towards a box on the table.

Lars smilte bredt. "Hvor vanskelig kan det være?" spurte han, trygg og høylytt.

Lars smiled broadly. "How hard can it be?" he asked, confident and loud.

Men Kari lot seg ikke vippe av pinnen.

But Kari was not thrown off.

Hun organiserte teamet, fordelte oppgaver, og begynte å sette puslespillbitene sammen med Ingrid.

She organized the team, distributed tasks, and began putting puzzle pieces together with Ingrid.

Midt i øvelsen oppsto en krise.

In the middle of the exercise, a crisis arose.

Ballongen, som symboliserte «prosjektet», holdt på å sprekke.

The balloon, which symbolized the "project," was about to burst.

Panikk brøt ut blant deltakerne.

Panic broke out among the participants.

Lars prøvde å ta kontroll, men mislyktes i å roe gemyttene.

Lars tried to take control but failed to calm the situation.

Det var da Kari handlet.

That's when Kari acted.

Hun tok pusten dypt, ga klare instruksjoner, og i løpet av sekunder hadde hun situasjonen under kontroll.

She took a deep breath, gave clear instructions, and within seconds she had the situation under control.

Lars så på henne, imponert.

Lars looked at her, impressed.

"Jeg må innrømme, Kari, du er en bedre leder enn jeg trodde," sa han med et oppriktig smil.

"I must admit, Kari, you are a better leader than I thought," he said with a sincere smile.

Da dagen nærmet seg slutten, var det klart at Karis innsats ble lagt merke til.

As the day neared its end, it was clear that Kari's efforts were noticed.

Kollegene rostet hennes evne til å holde hodet kaldt, og sjefen ga henne et anerkjennende nikk.

The colleagues praised her ability to stay calm, and the boss gave her an approving nod.

Kari smilte for seg selv.

Kari smiled to herself.

Hun hadde funnet sin stemme, og forstått at ledelse betyr mer enn bare å snakke høyt.

She had found her voice and understood that leadership means more than just speaking loudly.

Med styrket selvtillit, visste hun at fremtiden så lys ut, med eller uten en forfremmelse.

With strengthened confidence, she knew the future looked bright, with or without a promotion.

Et nytt underlag av snø la seg i Oslo Botaniske Hage.

A new layer of snow settled in Oslo Botaniske Hage.

Mens de forlot hagen, visste Kari at hun hadde vunnet mer enn respekt - hun hadde vunnet sin egen tillit.

As they left the garden, Kari knew she had gained more than respect - she had gained her own confidence.