Sindre satt ved et av de tunge trebordene i Tromsø offentlig bibliotek.

Sindre sat at one of the heavy wooden tables in Tromsø Public Library.

Snøen dalte sakte ned utenfor de store vinduene, og den varme gløden fra lampene fylte rommet.

Snow gently drifted down outside the large windows, and the warm glow from the lamps filled the room.

Det var en typisk vinterdag, og luften var fylt med forventning.

It was a typical winter day, and the air was filled with anticipation.

«Hvordan går det, Sindre?» spurte Ingrid med et smil.

"How are you, Sindre?" Ingrid asked with a smile.

Hun satte seg på stolen ved siden av ham, med en bunke bøker i armene.

She sat down on the chair next to him, with a stack of books in her arms.

Sindre så opp fra den tomme siden foran seg, litt frustrert.

Sindre looked up from the blank page in front of him, a bit frustrated.

«Jeg vet ikke, Ingrid...» svarte han.

"I don't know, Ingrid..." he replied.

«Jeg bare klarer ikke å sette i gang. Det er så mye jeg må gjøre for dette prosjektet om norsk folketro.»

"I just can't get started. There's so much I have to do for this project on Norwegian folklore."

Ingrid nikket forståelsesfullt.

Ingrid nodded understandingly.

Hun visste at Sindre ofte slet med å komme i gang, spesielt når vinterens fristelser som skiturer og snøballkriger lokket utenfor.

She knew that Sindre often struggled to get going, especially when winter temptations like skiing trips and snowball fights beckoned outside.

«La oss lage en plan,» foreslo hun.

"Let's make a plan," she suggested.

«Vi kan begynne med gamle sagn, og så jobber vi oss gjennom temaene.

"We can start with old legends, and then work through the themes.

Hva med å starte med "Hulder" og "Nøkken"?»

How about starting with 'Hulder' and 'Nøkken'?"

Sindre nikket, og de begynte å blande notater og bøker.

Sindre nodded, and they began mixing notes and books.

Tiden gikk, og Sindre følte seg mer fokusert med Ingrids ledelse.

Time went by, and Sindre felt more focused with Ingrid's guidance.

Likevel var klokken et problem.

However, the clock was a problem.

Biblioteket ville snart stenge.

The library would soon be closing.

«Vi må finne noe mer unikt,» mumlet Ingrid etter å ha lest gjennom flere kapitler.

"We need to find something more unique," Ingrid muttered after reading through several chapters.

Hun skummet sidene raskt.

She skimmed the pages quickly.

Plutselig lyste øynene hennes opp.

Suddenly, her eyes lit up.

«Se her, Sindre! En bok om sjeldne myter fra Nord-Norge!»

"Look here, Sindre! A book about rare myths from Northern Norway!"

Sindre lente seg fremover, ivrig.

Sindre leaned forward, eager.

«Dette er perfekt!» sa han.

"This is perfect!" he said.

«Vi kan bruke dette til å lage en spennende del av prosjektet.»

"We can use this to create an exciting part of the project."

Med kort tid igjen før biblioteket stengte, kastet de seg over den nye informasjonen.

With little time left before the library closed, they threw themselves into the new information.

De noterte, diskuterte, og samarbeidet intenst til sluttlysene i biblioteket ble dempet som et tegn på stenging.

They noted, discussed, and collaborated intensely until the library's final lights dimmed as a sign of closing.

Da de pakket sammen papirene sine og gjorde seg klare til å forlate den koselige varmen i biblioteket, så Sindre på Ingrid med et nytt blikk av takknemlighet.

As they packed up their papers and prepared to leave the cozy warmth of the library, Sindre looked at Ingrid with a new look of gratitude.

«Takk, Ingrid. Jeg hadde aldri klart dette uten deg,» sa han oppriktig.

"Thank you, Ingrid. I could never have done this without you," he said sincerely.

Ingrid smilte varmt.

Ingrid smiled warmly.

«Vi er et godt team,» sa hun.

"We're a good team," she said.

«Og nå har du lært at litt planlegging kan gjøre underverker.»

"And now you've learned that a bit of planning can work wonders."

Da de gikk ut i den kalde vinterkvelden, følte Sindre seg lettet og forberedt.

As they stepped out into the cold winter evening, Sindre felt relieved and prepared.

Prosjektet om norsk folketro var ferdig, og han skjønte nå hvor viktig tidshåndtering og samarbeid var.

The project on Norwegian folklore was finished, and he now realized how important time management and collaboration were.

Fra nå av ville han prøve å være mer som Ingrid – organisert og målbevisst.

From now on, he would try to be more like Ingrid—organized and purposeful.

Den natten dalte snøen fortsatt mykt ned, og Tromsø hvilte rolig under vinterens teppe, mens Sindre og Ingrid hadde jobbet sammen for å skape noe magisk på biblioteksbordet.

That night, the snow still fell softly, and Tromsø rested peacefully under winter's blanket, while Sindre and Ingrid had worked together to create something magical at the library table.