Vinteren lå som et teppe over Vigelandsparken.

Winter lay like a blanket over Vigelandsparken.

Snøen dekket bakken og de majestetiske skulpturene i parken, og skapte et magisk landskap.

The snow covered the ground and the majestic sculptures in the park, creating a magical landscape.

Kjetil, en 12 år gammel gutt, sto med klassen sin ved inngangen.

Kjetil, a 12-year-old boy, stood with his class at the entrance.

Han hadde en stor interesse for kunst og skulpturer, og denne utflukten hadde han gledet seg til i ukevis.

He had a great interest in art and sculptures, and he had been looking forward to this outing for weeks.

Kjetil, Astrid og Lars sto side ved side.

Kjetil, Astrid, and Lars stood side by side.

De kjente kulden biter i kinnene, men entusiasmen for denne opplevelsen varmet dem innenfra.

They felt the cold biting their cheeks, but the enthusiasm for this experience warmed them from within.

Lærerinnen, fru Johansen, samlet dem rundt seg.

Their teacher, Mrs. Johansen, gathered them around her.

Hun påpekte viktige fakta om parken med en vennlig men bestemt stemme.

She pointed out important facts about the park with a friendly but firm voice.

"Følg med gruppen," sa fru Johansen.

"Stay with the group," said Mrs. Johansen.

"Vi har et stramt program.

"We have a tight schedule.

Ingen løper av gårde alene, er det forstått?

No one runs off alone, is that understood?"

"Kjetil nikket, men tankene hans vandret allerede mot skulpturene.

Kjetil nodded, but his thoughts were already wandering toward the sculptures.

Han lurte på hvilke hemmeligheter de kunne skjule.

He wondered what secrets they might hold.

En spesiell skulptur, en kraftfull figur av en mann med utstrakte armer, fanget blikket hans.

One particular sculpture, a powerful figure of a man with outstretched arms, caught his eye.

Det var noe med den som kalte på ham.

There was something about it that called to him.

Da gruppen begynte å rusle langs den snødekte stien, snek Kjetil seg stille bort.

As the group began to stroll along the snow-covered path, Kjetil quietly slipped away.

Astrid og Lars merket ingenting, de var opptatt med å diskutere kunstverket de akkurat hadde sett.

Astrid and Lars noticed nothing; they were busy discussing the artwork they had just seen.

Kjetil nærmet seg den fascinerende skulpturen.

Kjetil approached the fascinating sculpture.

Snøen knirket svakt under støvlene hans.

The snow crunched softly under his boots.

Da han sto nær figuren, så han noe merkelig.

As he stood close to the figure, he saw something strange.

På baksiden, nesten skjult av et snølag, var det en innskrift.

On the back, almost hidden by a layer of snow, there was an inscription.

Dette var ikke nevnt i noen guidebok.

This wasn't mentioned in any guidebook.

Kjetil børstet forsiktig bort snøen og leste de graverte ordene.

Kjetil gently brushed away the snow and read the engraved words.

De fortalte en historie om styrke og mot, noe som beriket forståelsen av kunstverket.

They told a story of strength and courage, something that enriched his understanding of the artwork.

Etter noen minutter snudde Kjetil tilbake til gruppen.

After a few minutes, Kjetil returned to the group.

Han var spent.

He was excited.

Han hadde funnet noe unikt og ville dele nyheten med de andre.

He had found something unique and wanted to share the news with the others.

Da han kom tilbake til Astrid, Lars og fru Johansen, glødet øynene hans av oppdagelsen.

When he returned to Astrid, Lars, and Mrs. Johansen, his eyes glowed with discovery.

"Jeg fant noe!

"I found something!"

" utbrøt Kjetil.

exclaimed Kjetil.

Han forklarte om innskripsjonen og hva han hadde oppdaget.

He explained about the inscription and what he had discovered.

Først så fru Johansen skeptisk på ham, men da han tok dem med for å se, ble hun imponert.

At first, Mrs. Johansen looked at him skeptically, but when he took them to see, she was impressed.

"Dette er fantastisk, Kjetil," sa hun.

"This is fantastic, Kjetil," she said.

"Godt gjort!

"Well done!

Du har et godt øye for detaljer.

You have a good eye for details."

"Klassen samlet seg rundt Kjetils funn.

The class gathered around Kjetil's find.

Diskusjonen vokste levende rundt skulpturen.

The discussion grew lively around the sculpture.

De som hadde vært skeptiske, lyttet nå med interesse.

Those who had been skeptical were now listening with interest.

Kjetil følte seg stolt og oppmuntret.

Kjetil felt proud and encouraged.

Denne opplevelsen ga ham tillit til å følge sitt instinkt og videre utforske sin lidenskap for kunst.

This experience gave him confidence to follow his instincts and further explore his passion for art.

Da de forlot parken, visste Kjetil at han hadde lært noe viktig den dagen.

As they left the park, Kjetil knew he had learned something important that day.

Ikke bare om skulpturene, men også om seg selv.

Not just about the sculptures, but also about himself.

Han smilte for seg selv i den kalde vintersolen.

He smiled to himself in the cold winter sun.

Dette var bare begynnelsen.

This was just the beginning.