Det var en kald vinterdag i Bergen.

It was a cold winter day in Bergen.

Snøen lå tungt over byen, og folk pakket seg inn i varme vinterklær.

The snow lay heavily over the city, and people wrapped themselves in warm winter clothes.

Inne på politistasjonen var det full aktivitet.

Inside the police station, it was bustling with activity.

Veggene var dekket med oppslag på norsk, og gulvet var vått fra smeltevann.

The walls were covered with notices in Norwegian, and the floor was wet from melted snow.

Sindre satt på en hard stol og ventet.

Sindre sat on a hard chair waiting.

Han var nervøs.

He was nervous.

Uten sine kunstrekvisita og skissebok følte han seg fortapt.

Without his art supplies and sketchbook, he felt lost.

En kommende utstilling sto på spill.

An upcoming exhibition was at stake.

Ved siden av ham sto Astrid, hans kloke storesøster.

Next to him stood Astrid, his wise older sister.

Hun var alltid den som fikk ham til å tenke klart.

She was always the one who helped him think clearly.

"Sindre, du burde snakke med Eirik," sa Astrid rolig.

"Sindre, you should talk to Eirik," said Astrid calmly.

"Det kan ha vært en misforståelse.

"It might have been a misunderstanding."

"Sindre nikket, men han var usikker.

Sindre nodded, but he was unsure.

Han ville ikke ødelegge vennskapet med Eirik som nettopp hadde kommet tilbake fra lang reise.

He didn't want to ruin the friendship with Eirik who had just returned from a long journey.

Eirik hadde alltid vært en av hans beste venner.

Eirik had always been one of his best friends.

Da han endelig reiste seg for å snakke med betjenten, åpnet døren seg.

When he finally got up to talk to the officer, the door opened.

Der sto Eirik, innpakket i en tykk jakke, og i hendene hadde han Sindre sin skissebok og kunstrekvisita.

There stood Eirik, wrapped in a thick jacket, and in his hands, he had Sindre's sketchbook and art supplies.

"Sindre!

"Sindre!"

" ropte Eirik med et forlegent smil.

shouted Eirik with an embarrassed smile.

"Jeg gjorde en stor feil.

"I made a big mistake.

Jeg pakket disse med mine ting ved et uhell.

I packed these with my things by accident."

"Sindre var lettet.

Sindre was relieved.

Gleden over å få tilbake kunstutstyret sitt var enorm.

The joy of getting his art equipment back was immense.

Betjenten så på dem og smilte.

The officer looked at them and smiled.

Eirik ga Sindre en varm klem.

Eirik gave Sindre a warm hug.

"Beklager," sa Eirik oppriktig.

"Sorry," said Eirik sincerely.

"Jeg skulle ha sjekket med en gang.

"I should have checked right away."

""Det går fint," svarte Sindre, lettet.

"It's okay," replied Sindre, relieved.

"Jeg er bare glad vi fant det ut.

"I'm just glad we figured it out."

"De gikk ut av stasjonen sammen, latteren deres steg over lyden av biler og tilfeldige forbipasserende.

They walked out of the station together, their laughter rising above the sound of cars and random passersby.

Vennskapet deres var sterkere enn før.

Their friendship was stronger than before.

De bestemte seg for å møtes igjen snart.

They decided to meet again soon.

Astrid så på dem og nikket for seg selv.

Astrid watched them and nodded to herself.

Ærlighet og kommunikasjon hadde vunnet frem, og hun var stolt av broren sin.

Honesty and communication had triumphed, and she was proud of her brother.

Utenfor luktet luften av vinter og muligheter.

Outside, the air smelled of winter and possibilities.

Det var tid for å planlegge en ny begynnelse for både kunst og vennskap.

It was time to plan a new beginning for both art and friendship.