FluentFiction - Norwegian

A Proposal in the Snow: Love's Leap in Frognerparken

FluentFiction - Norwegian

15m 28sMarch 9, 2025

A Proposal in the Snow: Love's Leap in Frognerparken

1x
0:000:00
View Mode:
  • Det var en kald vinterkveld i Frognerparken.

    It was a cold winter evening in Frognerparken.

  • Snøen falt lett over skulpturene, og dekket alt med et mykt, hvitt teppe.

    Snow fell gently over the sculptures, covering everything with a soft, white blanket.

  • Leif gikk langs stien, nervøs og spent.

    Leif walked along the path, nervous and excited.

  • Han hadde planlagt denne dagen lenge.

    He had planned this day for a long time.

  • Nå var den endelig her.

    Now it was finally here.

  • Astrid gikk ved siden av ham.

    Astrid walked beside him.

  • Hun så på de snødekte trærne, men virket fjern.

    She looked at the snow-covered trees but seemed distant.

  • Leif merket at hun hadde vært annerledes de siste ukene.

    Leif noticed she had been different in recent weeks.

  • Han visste ikke hvorfor.

    He didn’t know why.

  • Det gjorde ham usikker.

    It made him uncertain.

  • Leif hadde ringen i lommen.

    Leif had the ring in his pocket.

  • Han kjente på den for å forsikre seg om at den var der.

    He felt it to make sure it was there.

  • "I dag skal jeg spørre Astrid," sa han stille for seg selv.

    "Today I will ask Astrid," he said quietly to himself.

  • Men noe i blikket hennes fikk ham til å tvile.

    But something in her gaze made him doubt.

  • Var dette riktig øyeblikk?

    Was this the right moment?

  • De satte seg på en benk ved Sinnataggen.

    They sat on a bench by Sinnataggen.

  • Ingen andre var der i kveld.

    No one else was there tonight.

  • Det var stille, bortsett fra raslingen fra trærne.

    It was quiet, except for the rustling from the trees.

  • Leif pustet dypt.

    Leif took a deep breath.

  • Han måtte si noe.

    He had to say something.

  • "Astrid, jeg må spørre deg om noe," begynte Leif.

    "Astrid, I need to ask you something," Leif began.

  • Hun så på ham med de klare, blå øynene sine.

    She looked at him with her clear, blue eyes.

  • "Hva er det, Leif?"

    "What is it, Leif?"

  • Leif prøvde å finne de rette ordene, men Astrid snakket først.

    Leif tried to find the right words, but Astrid spoke first.

  • "Jeg har holdt noe hemmelig. Jeg er litt redd for at det skal forandre alt."

    "I have been keeping something secret. I’m a bit scared it will change everything."

  • Hjertet til Leif sank.

    Leif's heart sank.

  • Var hun på vei til å gi ham dårlige nyheter?

    Was she about to give him bad news?

  • Han nikket sakte, klar til å lytte.

    He nodded slowly, ready to listen.

  • "Jeg har vært tilbudt en jobb i London," sa Astrid.

    "I have been offered a job in London," Astrid said.

  • "Det har vært vanskelig å si det til deg. Jeg vet ikke om jeg vil dra."

    "It’s been hard to tell you. I don’t know if I want to go."

  • Leif blunket, litt overrasket, men også lettet.

    Leif blinked, a bit surprised, but also relieved.

  • Dette var ikke det han hadde fryktet.

    This was not what he had feared.

  • "Hvordan føler du om det?" spurte han forsiktig.

    "How do you feel about it?" he asked cautiously.

  • "Jeg elsker Oslo. Jeg elsker å være her med deg," svarte Astrid.

    "I love Oslo. I love being here with you," Astrid replied.

  • "Men det er en stor mulighet. Jeg har vært så usikker."

    "But it's a big opportunity. I've been so unsure."

  • Leif tok hånden hennes.

    Leif took her hand.

  • "Jeg vil støtte deg, uansett hva du velger. Men... det er noe jeg også må spørre deg om."

    "I will support you, no matter what you choose. But... there is something I also need to ask you."

  • Astrid så nysgjerrig på ham.

    Astrid looked at him curiously.

  • "Hva da?"

    "What?"

  • Leif trakk pusten, før han gikk ned på kne i den kalde snøen.

    Leif took a breath before he went down on one knee in the cold snow.

  • "Astrid, vil du gifte deg med meg?"

    "Astrid, will you marry me?"

  • Astrid lo lett, tårene i øynene hennes glitret som krystaller i lyset.

    Astrid laughed softly, tears in her eyes glistening like crystals in the light.

  • "Ja, selvfølgelig, Leif! Det vil jeg!"

    "Yes, of course, Leif! I will!"

  • De klemte hverandre, latteren deres ekkoet i den kalde natteluften.

    They hugged each other, their laughter echoing in the cold night air.

  • Leif følte seg lettet.

    Leif felt relieved.

  • Han hadde forstått at det handlet om mer enn å følge en plan.

    He had understood that it was about more than following a plan.

  • Det handlet om å forstå hverandre.

    It was about understanding each other.

  • De ble sittende lenge, snakket om fremtiden, om hva de ønsket.

    They sat for a long time, talking about the future, about what they wanted.

  • Frognerparken var fortsatt stille, men nå føltes alt riktig.

    Frognerparken was still quiet, but now everything felt right.

  • Leif og Astrid hadde funnet veien gjennom tvilen, sammen.

    Leif and Astrid had found their way through the doubt, together.