Våren hadde nettopp kommet til Oslo, og trærne utenfor studenthjemmet var i ferd med å kle seg i friske, grønne blader.

Spring had just arrived in Oslo, and the trees outside the student dorm were starting to dress in fresh, green leaves.

Sigrid satt ved skrivebordet på rommet hun delte med Leif, og stirret på bøkene sine.

Sigrid sat at the desk in the room she shared with Leif and stared at her books.

Hun var en dedikert student, men nylig hadde noe endret seg.

She was a dedicated student, but recently something had changed.

Hun hadde fått vite at hun hadde en kronisk helseutfordring, noe som gjorde studiene hennes tyngre enn før.

She had found out she had a chronic health challenge, which made her studies more difficult than before.

Leif, hennes romkamerat, la merke til at Sigrid strevde.

Leif, her roommate, noticed that Sigrid was struggling.

Han ønsket å hjelpe henne, men visste ikke helt hvordan uten å krenke hennes uavhengighet.

He wanted to help her but didn't know how without infringing on her independence.

Leif var redd for at han kanskje ville miste vennskapet deres hvis han var for påtrengende.

Leif was afraid that he might lose their friendship if he was too intrusive.

"Vil du ta en pause og gå en tur?

"Do you want to take a break and go for a walk?"

" spurte Leif forsiktig.

Leif asked carefully.

Det var første påskedag, og solen skinte inn gjennom de store vinduene i fellesstua.

It was Easter Sunday, and the sun was shining through the large windows in the common room.

Sigrid ristet på hodet, fokusert på notatene sine.

Sigrid shook her head, focused on her notes.

"Jeg må studere," sa hun.

"I have to study," she said.

"Eksamen er i morgen.

"The exam is tomorrow."

"Leif gikk bort til henne og så på Sigrid med bekymret blikk.

Leif went over to her and looked at Sigrid with a worried expression.

"Men du bør kanskje hvile litt også?

"But maybe you should rest a little too?

Det er viktig.

It's important."

"Sigrid sukket, men smilte til ham.

Sigrid sighed but smiled at him.

"Jeg vil klare meg fint, Leif.

"I'll be fine, Leif.

Jeg må bare jobbe litt til.

I just need to work a bit more."

"Dagen gikk, og kvelden falt på.

The day passed, and evening came.

Utenfor hørte man lyden av fugler som kvitret, og Sigrid kjente vekten av stresset øke.

Outside, one could hear the sound of birds chirping, and Sigrid felt the weight of stress increasing.

Om natten, mens Leif sov, kollapset hun plutselig fra utmattelse.

At night, while Leif slept, she suddenly collapsed from exhaustion.

Leif våknet av et dunk og skyndte seg bort til henne.

Leif woke up at a thud and rushed over to her.

"Sigrid!

"Sigrid!

Er du OK?

Are you OK?"

"Sigrid prøvde å smile, men hun visste at hun hadde presset seg for hardt.

Sigrid tried to smile, but she knew she had pushed herself too hard.

"Jeg er bare litt sliten," innrømmet hun svakt.

"I'm just a bit tired," she admitted weakly.

Leif tok hånden hennes og så henne inn i øynene.

Leif took her hand and looked her in the eyes.

"Du må ta vare på deg selv.

"You need to take care of yourself.

Vennligst, du kan ikke hoppe over legeavtaler for å studere.

Please, you can't skip doctor's appointments to study."

"Tårene begynte å fylles i Sigrids øyne.

Tears began to fill Sigrid's eyes.

Hun visste at Leif hadde rett.

She knew that Leif was right.

Det var på tide å ta et skritt tilbake, å finne en balanse mellom studier og helse.

It was time to step back, to find a balance between her studies and health.

"Jeg skal snakke med professoren min og få utsettelse på eksamen," sa hun til slutt.

"I will talk to my professor and get an extension on the exam," she finally said.

Leif smilte, lettet.

Leif smiled, relieved.

"Det er en god idé.

"That's a good idea.

Jeg er her for å hjelpe deg, husk det.

I'm here to help you, remember that."

"De neste dagene begynte Sigrid å jobbe med å balansere livet sitt bedre.

The next few days, Sigrid started to work on balancing her life better.

Hun lærte hvordan man kunne be om hjelp uten å miste sin selvstendighet, og Leif lærte å støtte uten å overstyre.

She learned how to ask for help without losing her independence, and Leif learned to support without overstepping.

En uke senere, da trærne var i full blomst, gikk Sigrid og Leif en tur i parken.

A week later, when the trees were in full bloom, Sigrid and Leif went for a walk in the park.

For første gang på lenge følte Sigrid seg i fred med seg selv og situasjonen.

For the first time in a long while, Sigrid felt at peace with herself and her situation.

Hun visste nå at det var greit å ta en pause, til å akseptere hjelp, og at styrke også kunne være å innrømme sine grenser.

She now knew that it was okay to take a break, to accept help, and that strength could also be admitting one's limits.

Vårtomme Oslo var vakkert, og framtiden virket litt lysere – sammen kunne de møte utfordringer, støttende og likeverdige.

Springtime Oslo was beautiful, and the future seemed a little brighter—together they could face challenges, supportive and egalitarian.