Solen skinte klart over Vigeland-parken i Oslo.

The sun shone brightly over the Vigeland-parken in Oslo.

Det var vår, og blomstene begynte å blomstre rundt de mange berømte skulpturene.

It was spring, and flowers began to bloom around the many famous sculptures.

Elever fra hele landet kom for å utforske denne vakre parken.

Students from all over the country came to explore this beautiful park.

Klokken ti om morgenen sto Sigrid sammen med klassekameratene sine.

Sigrid stood with her classmates at ten in the morning.

De var på påskeferien feltreise med skolen.

They were on an Easter holiday field trip with the school.

Sigrid, en nysgjerrig jente på tolv år, lyttet til lærerens instruksjoner.

Sigrid, a curious twelve-year-old girl, listened to the teacher's instructions.

"Hold dere samlet i grupper," sa læreren strengt.

"Stay together in groups," the teacher said sternly.

"Denne parken er stor, og det er lett å miste hverandre.

"This park is big, and it's easy to lose each other."

"Ved siden av henne sto Ola, vennens hennes.

Next to her stood Ola, her friend.

Han hørte også etter, men kunne ikke la være å legge merke til hvordan Sigrid gløttet rundt, på utkikk etter noe spesielt.

He was also listening, but he couldn't help but notice how Sigrid glanced around, looking for something special.

Sigrid hadde nemlig hørt rykter om en unik, sjelden skulptur som ikke var merket på kartet, men som var berømt for å være interaktiv.

Sigrid had heard rumors about a unique, rare sculpture that wasn't marked on the map but was famous for being interactive.

Nysgjerrigheten hennes fikk det til å krible i magen.

Her curiosity gave her a tingling feeling in her stomach.

Etter en stund bestemte Sigrid seg.

After a while, Sigrid made up her mind.

"Ola," hvisket hun.

"Ola," she whispered.

"Vi må se etter den skulpturen.

"We have to look for that sculpture.

Det vil ikke ta lang tid.

It won't take long."

" Ola, alltid klar for et eventyr, svarte kjapt: "Hvorfor ikke?

Ola, always ready for an adventure, quickly replied, "Why not?"

"De tok en diskret avstikker fra gruppen sin, mens andre elever fortsatte å følge læreren.

They discreetly veered away from their group while the other students continued to follow the teacher.

Parken var stor, full av lyder fra glade familier og barn som lekte.

The park was large, filled with sounds from happy families and children playing.

Trærne vajet lett i vårvinden og fugler sang mens de hoppet rundt i søken etter mat.

The trees swayed gently in the spring breeze, and birds sang as they hopped around in search of food.

Ola og Sigrid vandret gjennom stier, over broer og forbi folk som tok bilder av de kjente skulpturene.

Ola and Sigrid wandered through paths, over bridges, and past people taking pictures of the famous sculptures.

Til slutt, etter å ha fulgt en smal sti som virket forlatt, fant de skulpturen.

Finally, after following a narrow path that seemed abandoned, they found the sculpture.

Den var ikke like stor som de berømte verkene, men likevel hadde den en mystisk tiltrekning.

It wasn't as large as the famous works, but it still had a mysterious attraction.

De kunne røre ved den, skyve på deler og lære ved å utforske.

They could touch it, move parts, and learn through exploration.

Men da de snudde seg for å gå tilbake, innså de problemet.

But when they turned to head back, they realized the problem.

Gruppen var borte, og de husket ikke veien.

The group was gone, and they didn't remember the way.

Panikken begynte å spre seg i Sigrids bryst.

Panic began to spread in Sigrid's chest.

Hun hadde alltid fryktet å gå seg bort, og nå hadde det skjedd.

She had always feared getting lost, and now it had happened.

Ola prøvde å huske veien, men alle stiene så like ut.

Ola tried to remember the way, but all the paths looked the same.

Sigrid tok en dyp pust og trakk opp telefonen.

Sigrid took a deep breath and pulled out her phone.

Med skjelvende fingre ringte hun Kari, en annen klassekamerat.

With trembling fingers, she called Kari, another classmate.

Kari var kjent for å ha et godt blikk for detaljer.

Kari was known for having a good eye for details.

"Kari, vi har gått oss vill," sa Sigrid, stemmen var litt anspent.

"Kari, we've gotten lost," said Sigrid, her voice a bit tense.

Kari svarte beroligende.

Kari responded reassuringly.

"Beskriv hvor dere er.

"Describe where you are.

Jeg kan guide dere tilbake.

I can guide you back."

" Med Karis hjelp og instrukser klare på telefonen kom de seg sakte, men sikkert tilbake.

With Kari's help and clear instructions over the phone, they slowly but surely found their way back.

De svingte høyre ved den store fontenen og venstre ved statuen av de dansende barna.

They turned right at the large fountain and left at the statue of the dancing children.

Endelig så de læreren og resten av klassen.

Finally, they saw the teacher and the rest of the class.

Sigrid og Ola pustet lettet ut da de kom tilbake.

Sigrid and Ola sighed with relief when they returned.

Læreren hadde allerede fått vite hva som hadde skjedd, men hun var mest glad for å se dem trygt tilbake.

The teacher had already been informed about what had happened, but she was mostly glad to see them safely back.

"Jeg skjønner ønsket om å utforske," sa hun, "men husk å alltid holde deg nær med gruppen.

"I understand the desire to explore," she said, "but remember to always stay close to the group."

"På vei hjem tenkte Sigrid over det som hadde skjedd.

On the way home, Sigrid thought about what had happened.

Hun skjønte at nysgjerrigheten hennes var viktig, men at det å samarbeide og tenke seg om, også var avgjørende.

She realized that her curiosity was important, but that cooperation and thinking things through were crucial too.

Sammen med vennene hadde hun lært en viktig lekse – av og til kan samarbeid og kloke avgjørelser føre deg tryggere gjennom eventyrene.

Together with her friends, she learned an important lesson—sometimes cooperation and wise decisions can lead you more safely through adventures.