Frogner Park står i full blomst.

Frogner Park is in full bloom.

Våren har ankommet Oslo i all sin prakt, og den milde brisen bærer med seg duften av nyutsprungne blomster.

Spring has arrived in Oslo in all its glory, and the gentle breeze carries the scent of newly blossomed flowers.

Sollyset danser lekende mellom de høye trærne, og parkens skulpturer ser ut som de vokter over de mange familiene som har samlet seg for å feire påsken.

Sunlight dances playfully between the tall trees, and the park's sculptures seem to stand guard over the many families gathered to celebrate Easter.

Lars går langs stien med et reflektert uttrykk i ansiktet.

Lars walks along the path with a reflective expression on his face.

Rundt ham løper hans nevø Sven, full av energi og nysgjerrighet.

Around him runs his nephew Sven, full of energy and curiosity.

Sven stopper ved statuer og peker, lurer alltid på historiene bak.

Sven stops at statues and points, always wondering about the stories behind them.

Hans lystige latter lyder som en musikk som fyller luften.

His cheerful laughter sounds like music filling the air.

Ingrid er her også, nylig tilbake fra mange års opphold i utlandet.

Ingrid is here too, recently back from many years of living abroad.

Lars har ønsket å snakke med henne – virkelig snakke.

Lars has wanted to talk to her – really talk.

Det har vært for mange år med avstand mellom dem.

There have been too many years of distance between them.

Han leter etter riktig øyeblikk.

He is waiting for the right moment.

Men påskefeiringen er livlig, og Sven krever oppmerksomhet hvert sekund.

But the Easter celebration is lively, and Sven demands attention every second.

"Onkel Lars, se på denne!

"Uncle Lars, look at this!"

" roper Sven mens han løper rundt en skulptur.

shouts Sven as he runs around a sculpture.

En idé kommer til Lars.

An idea comes to Lars.

Han foreslår en liten oppdagelsesferd i parken med Sven, noe som vil gi ham anledning til å snakke med Ingrid.

He suggests a little exploration in the park with Sven, something that will give him the opportunity to talk to Ingrid.

Ærbødig og med litt mot, spør han Ingrid om å følge ham.

Respectfully and with a bit of courage, he asks Ingrid to join him.

De går sakte.

They walk slowly.

Lars holder øye med Sven som er opptatt med å utforske området rundt en fontene.

Lars keeps an eye on Sven, who is busy exploring the area around a fountain.

Han føler sjansen nærmer seg.

He feels the chance approaching.

Med en dyp innånding vender han seg mot Ingrid.

With a deep breath, he turns to Ingrid.

"Ingrid," begynner han, usikker, "det er noe jeg har villet snakke med deg om.

"Ingrid," he begins, uncertain, "there's something I've wanted to talk to you about.

Om oss, om hvordan ting var før.

About us, about how things were before."

" Han stopper, venter.

He stops, waiting.

Ingrid ser på ham, og hennes blikk er varmt og forståelsesfullt.

Ingrid looks at him, and her gaze is warm and understanding.

"Jeg har alltid håpet på dette, Lars," svarer Ingrid mykt.

"I have always hoped for this, Lars," replies Ingrid softly.

De snakker om gamle misforståelser, om årene som har gått.

They talk about past misunderstandings, about the years that have passed.

Lars uttrykker sitt ønske om å gjenopprette forholdet deres.

Lars expresses his desire to restore their relationship.

Og Ingrid lytter, med øyne som viser at hun også har savnet ham.

And Ingrid listens, with eyes showing that she has missed him too.

Deres samtale blir avbrutt av Sven som kommer springende mot dem med en haug wilde blomster.

Their conversation is interrupted by Sven, who comes running towards them with a bunch of wildflowers.

"Se hva jeg fant!

"Look what I found!"

" jubler han, og strekker dem mot Lars og Ingrid.

he exclaims, extending them towards Lars and Ingrid.

Ingrid smiler til Lars mens hun tar imot blomstene.

Ingrid smiles at Lars as she accepts the flowers.

De ser på hverandre, en klar forståelse og fornyet bånd har blitt skapt.

They look at each other, a clear understanding and renewed bond have been created.

Mens solen begynner å senke seg bak trærne, føler Lars en dyp glede og tilhørighet.

As the sun begins to set behind the trees, Lars feels a deep joy and belonging.

Han ser på sin søster og nevø.

He looks at his sister and nephew.

Riktig nok, denne påsken har han funnet noe verdifullt – familiens ubrytelige bånd.

Indeed, this Easter he has found something valuable – the unbreakable bond of family.

Og med det ender dagen i Frogner Park, en ny begynnelse for Lars og Ingrid.

And with that, the day ends in Frogner Park, a new beginning for Lars and Ingrid.