Siv sto i døren til hytta og så ut over de majestetiske fjellene i Lofoten.

Siv stood in the door of the cabin and looked out over the majestic mountains in Lofoten.

Det var påske, og sola kastet lange skygger over fjordene.

It was Easter, and the sun cast long shadows over the fjords.

Hun kjente vårluften fylle lungene og blande seg med forventninger for helgen.

She felt the spring air fill her lungs and mix with expectations for the weekend.

Hun hadde lengtet etter denne ferien for å finne litt klarhet i livet sitt.

She had longed for this vacation to find some clarity in her life.

Eirik kom ut med en dampende kopp kaffe.

Eirik came out with a steaming cup of coffee.

"Det begynner å blåse opp," sa han og pekte på de mørke skyene som nærmet seg.

"It's starting to get windy," he said, pointing at the dark clouds approaching.

Siv smilte.

Siv smiled.

"Perfekt vær for refleksjon," svarte hun.

"Perfect weather for reflection," she replied.

De hadde kjent hverandre siden de var barn, ofte tilbrakt somrene sammen, men nå var det lenge siden de sist hadde hatt tid alene.

They had known each other since they were children, often spending summers together, but now it had been a long time since they last had time alone.

Siv var klar over at denne turen kunne være annerledes.

Siv was aware that this trip could be different.

Noe usagt hang mellom dem, og hun følte det var på tide å få det ut i det åpne.

Something unsaid hung between them, and she felt it was time to bring it out into the open.

Gjengen hadde planlagt en fisketur for å utnytte det vakre, men lunefulle vårværet.

The group had planned a fishing trip to take advantage of the beautiful but capricious spring weather.

De pakket utstyr i båten, og Eirik fortalte historier om tidligere turer.

They packed gear in the boat, and Eirik told stories about previous trips.

Han lo når han mintes konkurranser de hadde som barn, om hvem som kunne fange den største fisken.

He laughed as he recalled competitions they had as children about who could catch the biggest fish.

Siv lo med ham, men innebar tilbakeholdt spenning.

Siv laughed with him, but there was underlying tension.

Ute på vannet begynte vinden å øke, og bølgene bygde seg opp omkring dem.

Out on the water, the wind began to increase, and the waves built up around them.

Siv så på Eirik, tenkte på hvor mye han betydde for henne.

Siv looked at Eirik, thinking about how much he meant to her.

Det var på tide å si noe, selv om stormen truet med å avbryte samtalen.

It was time to say something, even though the storm threatened to interrupt the conversation.

"Eirik," begynte Siv nølende, "jeg føler meg litt fortapt.

"Eirik," Siv began hesitantly, "I feel a bit lost.

Jeg vet ikke hva neste skritt i livet mitt er.

I don't know what the next step in my life is."

"Eirik så på henne med alvor.

Eirik looked at her seriously.

"Jeg har forstått at noe plager deg.

"I've understood that something is bothering you.

Jeg ønsker å være der for deg, Siv, som da vi var barn.

I want to be there for you, Siv, like when we were kids."

" De sterke vindene tvang dem tilbake til hytta tidligere enn planlagt.

The strong winds forced them back to the cabin earlier than planned.

Mens regnet trommet hardt mot taket, satte de seg foran den varme peisen.

As the rain drummed hard against the roof, they sat in front of the warm fireplace.

"Vi har alltid vært et godt team," sa Eirik.

"We've always been a good team," Eirik said.

"Kanskje vi kan gjøre noe sammen, som kombinerer det vi elsker – havet og fisking.

"Maybe we can do something together, combining what we love—the sea and fishing."

"Siv kjente en bølge av lettelse.

Siv felt a wave of relief.

Ideen om å jobbe med noe meningsfylt sammen med Eirik appellerte sterkt til henne.

The idea of working on something meaningful together with Eirik appealed strongly to her.

"Kanskje vi kan starte en liten virksomhet innen bærekraftig fiske," foreslo hun.

"Maybe we can start a small business in sustainable fishing," she suggested.

"Det kan være vårt bidrag til å ta vare på dette fantastiske stedet.

"It can be our contribution to taking care of this amazing place."

"Med en nyfunnet besluttsomhet blikket hun mot Eirik.

With newfound determination, she looked at Eirik.

Stormen utenfor begynte å avta, og sammen fant de klarhet i både vær og liv.

The storm outside began to subside, and together they found clarity both in the weather and in life.

De bestemte seg for å ta sjansen, og Siv innså at hun ikke lenger trengte å møte usikkerheten alene.

They decided to take the chance, and Siv realized she no longer needed to face uncertainty alone.